Dette innlegget ble først publisert i Romerikes Blad 19.08.2019, og er et svar til innlegget «Bør være frivillig» av Leif Erik Dahl publisert 14.08.2019.

Testes ikke vaksiner?

Dahl hevder at vaksiner ikke er tilstrekkelig testet. Det stemmer ikke. Vaksiner som skal innføres i det norske barnevaksinasjonsprogrammet må gjennom omfattende testing før de godkjennes. De må kunne vise til beskyttende effekt mot sykdom, og i tillegg være trygge. Vaksinene følges også nøye etter innføring, nettopp for å kunne plukke opp sjeldne bivirkninger. Hvor lenge man er beskyttet kommer riktignok an på vaksinen. Vaksinen mot stivkrampe, difteri og kikhoste (DTP) trenger for eksempel påfyll hvert 10 år, mens to doser av MMR vaksinen gir varig beskyttelse mot meslinger.

Vaksiner og bivirkninger

Folkehelseinstituttet publiserer årlig en oppsummering av barnevaksinasjonsprogrammet, der også registrerte bivirkninger inngår. I 2018 ble det registrert 413 mistanker om bivirkninger etter administrering av 717.676 vaksinedoser, hvilket tilsvarer ca 1 tilfelle per 2000 doser. De fleste av disse var milde og forbigående. Totalt 67 tilfeller, eller ca 1 per 10.000 doser, ble klassifisert som alvorlige. Disse inkluderer blant annet sykehusopphold grunnet feberkramper, og tilfeller der barn ble innlagt på sykehus over natt til observasjon. Livstruende bivirkninger, som hjernebetennelse etter MMR vaksine, forekommer i mindre enn ett tilfelle per 10 millioner vaksinedoser. Til sammenligning er risikoen for hjernebetennelse ved meslingeinfeksjon ca 1 per 1000, altså 10.000! ganger høyere enn ved å ta MMR vaksinen.

Finnes det alternativer til vaksiner?

Dahl hevder at det finnes alternativer til vaksiner, og nevner da A- og D-vitaminer som eksempler på dette. D-vitamin er viktig for immunforsvaret, og det er enkelte artikler som viser at D-vitamin tilskudd kan redusere forekomsten av influensa. Likevel ser man ingen effekt av D-vitamin på dannelse av de immunresponsene som beskytter mot influensa. Den generelle beskyttelsen som man kan oppnå ved en sunn livsstil (med nok D-vitaminer) har dermed ingenting å gjøre med den spesifikke og beskyttende immunresponsen mot influensa som kan dannes etter vaksinering.

Hva er det som gjør at vaksinering er så forskjellig fra behandling med vitaminer? Jo, vaksinen inneholder svekket eller dødt materiale fra det viruset eller bakterien som den skal beskytte mot. Ved vaksinering danner immunforsvaret spesifikke responser mot akkurat dette viruset eller denne bakterien. Når du så faktisk blir smittet med meslinger eller influensa, vil immunsystemet gjenkjenne og nøytralisere trusselen umiddelbart uten at man blir syk (her kan du lese mer om hvordan vaksiner fungerer).

Kan vaksiner øke sykdomsrisiko?

Dahl gjør en rekke feilslutninger når han hevder at vaksiner øker risikoen for sykdom fremfor å redusere den. Når pakningsvedlegget han referer til sier at en influensavaksine har opptil 10% sjanse for å gi influensalignende symptomer som feber o.l., er ikke dette det samme som å ha fått influensa. Feber et par dager etter influensavaksinering betyr at kroppen din er i ferd med å lage et beskyttende immunsvar mot influensaviruset, noe som langt er å foretrekke fremfor en uke til sengs med faktisk influensa. Hvert år dør rundt 900 mennesker av influensa i Norge. Det er derfor Folkehelseinstituttet anbefaler influensavaksinen til utsatte grupper som personer over 65 år, diabetikere, personer med nedsatt immunforsvar eller kroniske sykdommer, gravide i 2. og 3. trimester og helsepersonell.   

Balansert informasjon

Dahl mener det er viktig at det gis balansert informasjon om vaksiner. Dette er vi selvsagt helt enige i. Informasjonen må imidlertid være vitenskapelig forankret. Vaksiner redder årlig mange liv, men de kan også medføre bivirkninger hos enkelte. Det er derfor vaksiner gjennomgår rigid testing av sikkerhet, og grundige vurderinger av hvorvidt risikoen for bivirkninger står i forhold til beskyttelseseffekten, før de tas i bruk på befolkningen. Vi er likevel for at vaksinering skal være valgfritt, ettersom vi har tillit til at balansert og riktig informasjon vil gi oss alle et godt grunnlag for å fatte gode beslutninger om vaksiner.

Skrevet av Louise Bjerkan, Even Fossum og Gunnveig Grødeland

Mer om bivirkninger av meslingvaksinen finnes på Folkehelseinstituttets nettsider

Oppsummering av barnevaksinasjonsprogrammet 2018

Photo by Roman Kraft on Unsplash

Spre kunnskapen

2 thoughts on “Villedene påstander om vaksiner

  1. Mang som er motstandere av vaksine mener at det forstyrrer kroppens eget imunsystem slik at det blir dårligere. Mener kroppen (imunmekanismen) har godt av å settes i funksjon, at dette gir mer motstandsdyktighet. Ut fra forståelse av artikler om vaksinasjon er ikke dette rett, hva er??

  2. Hei,
    Takk for spørsmål!
    Både ved en infeksjon og ved vaksinasjon så setter kroppen i gang et immunsvar der det dannes hukommelsesceller. Dette er celler som står klare til og raskt bekjempe en ny infeksjon med samme mikroorganisme. I prinsippet er det ingen forskjell på den immuniteten vi opparbeider oss via infeksjon eller via vaksinasjon, men ved vaksinasjon får en dannet disse hukommelsescellene uten å måtte gjennomgå selve sykdommen. Vi har tidligere skrevet et litt mer omfattende innlegg om hvordan vaksiner fungerer og danner immunologisk hukommelse:
    https://www.vaksinebloggen.no/immunologisk-hukommelse/
    Det er lite som tyder på at man generelt blir mer motstandsdyktig av å gjennomgå en infeksjon. Ved meslingeinfeksjon så kan man derimot få svekket immunforsvaret i flere år etter selve infeksjonen. Det er fordi meslingeviruset infiserer og dreper hukommelsesceller, og på den måten kan slette opparbeidet immunitet fra tidligere infeksjoner. Mer omfattende forklart her:
    https://forskning.no/vaksiner/meslinger-svekker-immunforsvaret/495167
    Det er også slik at immunforsvaret vårt stadig utsettes for ulike mikroorganismer som kommer inn i kroppen via sår i huden eller via slimhinnene. Så immunforsvaret er kontinuerlig i funksjon, selv om vi ikke gjennomgår sykdommene vi vaksinerer mot.
    Vennlig hilsen
    Even Fossum

Legg igjen en kommentar til Jan-Erik Jørgensen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.