COVID-19 vaksinedose nr. 1 mill er blitt satt i Norge og det er det grunn til å feire! COVID-19 som var en helt ny sykdom for omtrent 1,5 år siden, har hatt en enorm påvirkning på oss alle. Vi har vasket hender, holdt avstand, og levd livene våre via teams og zoom.  Nå ser vi frem til å få hverdagen tilbake.

Vaksinering har vært en suksess mot mange ulike sykdommer. Polio eller meslinger er nå nærmest utryddet i mange land, men ga tidligere mange mennesker langvarige sykdom og i noen tilfeller død, men også senskader. Polio, eller poliomyelitt også kalt barnelammelse, er en infeksjonssykdom som skyldes poliovirus. Hos de fleste som ble smittet holdt viruset seg i tarmen, og ga kun mild sykdom med feber, kvalme og oppkast. Men for 1% førte sykdommen til hjernehinnebetennelse og/eller lammelser. Første vaksine (Salk) ble godkjent i 1955, og siste tilfelle av polio i Norge ble registrert i 1979. Vaksinene har fungert så bra at vi i dag ikke trenger å bekymre oss for å bli smittet eller syke av polioviruset og heller ikke husker hvordan det var før vaksinene kom. COVID-19 pandemien er fortsatt i full blomst.

Godkjente COVID-19 vaksiner i Norge

Allerede 1 år etter at de første pasientene ble oppdaget og SARS-CoV-2 viruset beskrevet, ble de første vaksinene godkjent. Da pandemien var ett faktum, startet ett enormt fokus på å øke hastigheten på utviklingen av vaksiner mot viruset. Normalt bruker en vaksine mellom 10-15 år på å bli godkjent, nå ble alle stener snudd for å øke farten. Det finansielle og regulatoriske ble lagt til rette uten å senke kravene til sikkerheten.

21. desember 2020 ble den første koronavaksinen Comirnaty fra BioNTech og Pfizer gitt en betinget (midlertidig) godkjenning av det europeiske legemiddelkontoret (EMA) og Europakommisjonen for bruk i EU/EØS, inkludert Norge. Legemiddelverket i Norge ga kort tid etter tillatelse til bruk, og vaksinasjonen i Norge kunne starte. Legemiddelverket har det siste ordet for hvilke vaksiner som benyttes i Norge og de samarbeider tett med legemiddelverket i Amerika (FDA) og Europa. I dag har tilsammen 4 vaksiner fått godkjenning og ytterligere 3 vaksiner er underveis for en godkjenning av EMA og EU/EØS. Legemiddelverket her i Norge har startet vaksinering med 3 ulike nemlig Comirnaty fra Biontech/Pfizer, COVID-19 vaccine Moderna og COVID-19 vaccine AstraZeneca, hvorav den siste er blitt midlertidig stoppet pga alvorlige tilfeller av blodpropp. Janssen COVID-19 vaksinen fra Johnson&Johnson er godkjent hos EMA, men lignende bivirkninger som for AstraZeneca vaksinen er rapportert.

Hvordan virker vaksiner?

For å forstå hvordan vaksiner virker må vi forklare litt om immunsystemet. Vi mennesker lever tett sammen med ulike mikroorganismer, samlebetegnelsen for virus, bakterier, sopp og andre organismer. De fleste lever vi med i ett uforstyrret samspill hvor vi har felles gleder og fordeler. Men enkelte varianter gir uønskede konsekvenser hos oss og kan gi oss ulike sykdommer, nemlig patogenene. Immunsystemet er det organet i kroppen som hele tiden overvåker og bekjemper disse. Dette fantastiske komplekse systemet som oftest jobber helt av seg selv. Når vi møter for eksempel ett virus som SARS-CoV-2, starter immunsystemet en forsvarsprosess som enkelt sagt gir seg utslag i store mengder T celler og B celler. Disse cellene er trent for å gjenkjenne akkurat dette viruset. T cellene vil stimulere B celler til å produsere store mengder antistoffer som binder seg til viruset og hindrer det i å bli tatt opp av celler i kroppen. Samtidig kan T cellene gjenkjenne celler som allerede har virus i seg og drepe disse. Sammen vil de kunne bekjempe viruset slik at vi friskner til av viruset. For at B og T cellene spesielt skal kunne gjenkjenne akkurat dette viruset trenger de en form for utdanning. Denne utdanningen tar litt tid og gjør at vi går igjennom for eksempel en liten forkjølelse, før immuncellen rekker å slå ned viruset. Samtidig lages de viktige T og B huskecellene, så neste gang man møter det samme viruset, står T og B huskecellene klare til å hindre viruset før vi rekker å bli syke en gang til. Huskecellene er allerede trent opp og klare til å gjøre jobben med en gang. Vaksiner får kroppen til å lage disse B og T huskecellene. Når vi da treffer dette nye viruset vil vi kunne stoppe det uten at vi trenger å bli syke først.

Vaksiner som gir store mengder antistoffer rettet mot proteiner på overflaten av virus har vist seg å være effektive. Antistoffene binder viruset og blokkere for at virus blir tatt opp av cellene og kan kopiere seg. Vaksinefokuset for COVID-19 ble raskt rettet mot spike (S) proteinet, som finnes på overflaten av SARS-CoV-2 viruset. S proteinet binder til angiotensinkonverterende enzym 2 (ACE2) som finnes på cellene i kroppen og på den måten kommer viruset seg inn i cellene. Vaksinene er derfor designet for å gi B og T celle responser mot S proteinet.

Vaksiner stopper virus. Vaksinene sørger for at vi produserer antistoffer mot Spike (S) proteinet. Antistoffene binder seg til virusene slik at de ikke klarer å komme inn i cellene.

mRNA vaksiner

Biontech/Pfizer og Moderna er begge mRNA vaksiner. mRNA vaksiner er en genomiske subenhetsvaksiner, dvs istedenfor å bruke proteiner som vaksine, brukes genomet, dvs oppskriften til proteinet. mRNA vaksiner en teknologi som har vært under utprøving mot tilsvarende virus (selv om ingen var godkjente ennå), så plattformen var klar for å kunne brukes mot COVID-19. De fleste vaksinene for andre sykdommer er svekkede (attenuerte vaksiner, for eksempel meslingevaksinen eller en av poliovaksinen) eller ødelagte patogener (eks noen influensa vaksiner). For disse vaksinene må man dyrke opp de ulike patogenene og etterpå behandle de på en slik måte at de ikke kan gi sykdom, men fortsatt gi immunresponser hos mottakeren. Subenhetsvaksiner  (feks. Hepatitt A vaksinen) er en sikrere vaksine siden kun deler av viruset eller bakterien lages og gis til mottaker. Pga lavere responser trenger man adjuvans, også kalt hjelpestoff, for å gi beskyttende effekt ved disse proteinvaksinene. Adjuvansen blir ofte forklart som ett form for faresignal for kroppen, slik at vaksinen oppfattes av kroppen som ett patogen slik at kroppens immunsystem slår på alarmen. Adjuvans kan være signaler som vekker den andre delen av immune systemet, medfødte immunesystem, uten behov for opptrening. Disse responsene er ikke spesifikke for antigenet. Produksjon av proteiner til subenhetsvaksiner er ofte tidkrevende og ressurskrevende prosesser. For genomiske vaksiner unngår man dette trinnet. Istedenfor å produsere proteinet, er vaksinene oppskriften slik at mottaker lager vaksineproteinet. Oppskriften er mRNA som kapsles inn i en fettkappe slik at cellene tar opp mRNA molekylene og oversetter dem til vaksineproteiner vha cellenes eget maskineri for proteinproduksjon. Cellene vil dermed skille ut proteinene som igjen gjenkjennes av immunsystemet og gir responser. Disse vaksinene er dermed også trygge subenhetsvaksiner som kun produsere S proteinet og ikke nye virus. Vaksinen kan ikke gi COVID-19 sykdom.

Pfizer og Moderna gis begge som to doser med minimum 3 – 4 ukers mellomrom for å oppnå full vaksine effekt. De har vist 94-95% beskyttelse etter to doser for de mellom 18 og 55 år i kliniske fase III utprøving. mRNA vaksinene er enkle å lage og raske å endre i forhold til den oppskriften man ønsker at den skal inneholde. Men mRNA er i seg selv ett ustabilt molekyl, beregnet for at cellene raskt skal kunne endre proteinsammensetningen i cellene. Disse vaksinene må lagres kaldt og har kort holdbarhet. Pfizer vaksinen må lagres i ultrafrysere (- 90 til -60 °C) og kun 5 dager i vanlig kjøleskap etter tining før de må brukes (og to timer etter åpning av glasset!). Moderna kan lagres i vanlig fryser (-15 til -25 °C), og har heldigvis lenger holdbarhet. Det forenkler logistikken for vaksinering betraktelig.

Adenoviral vektor vaksiner

AstraZeneca vaksinen er en adenoviral vektorvaksine som også er en form for genomisk subenhetsvaksine. Den er basert på en type adenovirus som normalt gir milde forkjølelsessymptomer hos mennesker. Disse virusene har en proteinkappe som beskytter genomet, DNA, som gir oppskriften for de ulike proteinene som trengs for å lage nye viruspartikler. Først når viruset er kommet inn i en celle vil det kunne bruke cellens maskineri for å lage nye viruspartikler. I disse adenovirale vektorvaksinene har man byttet oppskriften til viktige virusproteiner med oppskriften til for eksempel S proteinet. På denne måten mister viruset evnen til å produsere nye virus, og vil produsere mye av S proteinet istedenfor. S proteinet vil skilles ut av cellene på samme måte som for mRNA vaksinene, og immuncellene vil lage antistoffer og T celler som gjenkjenne S proteinet. Vaksinen gis som to doser med 4 til 12 ukers mellomrom. Fase II studier viste vaksinen 62% beskyttelse etter to doser.

En annen adenoviral COVID-19 vaksine er Janssen fra Johnson&Johnson. Adenoviruset som utgjør basisen for vektorene hos de to vaksinene er litt forskjellige. AstraZeneca sin ChAd-Ox1 vaksine har en vektor basert på ett adenovirus som normalt smitter sjimpanser. Janssen bruker ett adenovirus som infiserer mennesker (AdHu26). Janssen COVID-19 vaksinen har vist en effekt på 67% 14 dager etter vaksinering og skal gis som en dose. Janssen`s Ebola vaksine er basert på samme adenoviral vektor og har vært godkjent av EMSA siden juli 2020.

De adenovirale vaksinene er enkle å produsere i cellekulturer og billigere enn tradisjonelle vaksiner. De kan lagres i kjøleskap og har lengre holdbarhet enn mRNA vaksinene. Dette er egenskaper som har gjort de adenovirale vaksinene til ett håp for produksjon av billige vaksiner i store mengder.

Genomiske vaksiner mot koronavirus. I adenovirale vaksiner er det et ufarlig virus som bærer med seg oppskriften for S protein. I mRNA-vaksiner er oppskriften pakket inn i fettpartikler. I begge kommer oppskriften inn i muskelceller, og cellene vil begynner å produsere S protein.

Flere vaksiner i løypa

Tre nye vaksiner ligger til vurdering hos EMA. Alle vaksinene gir best beskyttelse etter to dose. CureVac er en ny mRNA vaksine tilsvarende Pfizer og Moderna sine vaksiner. Sputnik V, fra Gamaleya i Russland, er en adenoviral vaksine. Sputnik V bruker samme vektor som Janssen, AdHu26, i første dose men i andre dose brukes en vektor fra ett annet humant virus, nemlig AdHu5. Nuvaxovid fra Novavax, er en protein subenhetsvaksine hvor S proteinet er pakket i en nanopartikkel som gis med en adjuvans Matrix M1. WHO har registrert 87 ulike vaksiner mot COVID-19 som er i klinisk utprøving (inkludert de 7 beskrevet her), og 186 nye som er i prekliniske modeller, altså før testing på mennesker.

Hvordan vaksinene beskytter

Det kan være vanskelig å sammenligne effektiviteten for de ulike vaksinene direkte. I fase 3 utprøvingene vil noen 10 til 100 000 mennesker bli innrullert og delt inn i en gruppe som får vaksine og en gruppe som får placebo (saltvannsløsning) eller alternativ vaksine.  De to gruppene sammenlignes for antall COVID-19 tilfeller bekreftet ved PCR eller tilsvarende metoder, antall sykehusinnleggelser, ulike grader av sykdommen og antall døde. Noen har lagt inn muligheter til å se på smittespredning ved for eksempel at deltakerne tar prøver underveis for å se om de har virus i nesehulen. Alle vaksinene som er godkjent til nå basere seg på S proteinet fra SARS-CoV-2 viruset.

Under utprøvingen av vaksinene analyseres antistoffer som gjenkjenner S proteinet. Ved å samtidig sjekke for antistoffer som binder andre proteiner fra viruset enn S proteinet, for eksempel nukleokapsid proteinet (N), kan man si at personer har vært igjennom en virus infeksjon og ikke kun viser responser fra vaksinen. Sammenligninger mellom antistoff nivåene etter vaksinering med nivåer hos pasienter som har gjennomgått sykdom, gir en indikasjon på om vaksinene oppnår responser som kan virke beskyttende. I tillegg analyseres T celle responsene hos de vaksinerte, som er spesifikke for S proteinet.

Så når jeg over henviser til beskyttelse, viser det % beskyttelse mot symptomatisk sykdom i løpet av den perioden fase 3 utprøvingen er satt til. Her har mRNA vaksinene vist veldig høy beskyttelse med 94-95% (Pfizer og Moderna) beskyttelse og noe lavere for de adenovirale vaksinene med 60-67% (AstraZeneca og Janssen) mot symptomatisk sykdom, men alle ga 100% beskyttelse mot alvorlig sykdom og sykehusinnleggelse. Vaksinen har også vist antistoff mengder tilsvarende eller bedre enn pasienter med gjennomgått sykdom og T celle responser spesifikke mot S proteinet. I tillegg ser man om antistoffene som blir produsert hos de vaksinerte kan hemme SARS-CoV-2 viruset i å komme seg inn i celler i cellekulturer, såkalte inhiberingsstudier. Heldigvis så man raskt at det var mulig å lage gode vaksiner mot SARS-CoV-2.

Varianter av SARS-CoV-2 viruset

SARS-CoV-2 virusets RNA er i stadig endring. Hver gang viruset kopieres til nye virus oppstår det små feil og endringer eller mutasjoner. De fleste av disse endringene har ingen betydning for viruset, mens noen kan bedre virusets overlevelse, og andre kan gjøre virusene mindre levedyktige. Og her mener jeg egentlig evne til å smitte, siden virus ikke er levende uten en celle. For SARS-CoV-2 vil mutasjoner i S proteinet og spesielt det reseptor bindene domenet (RBD) påvirke hvor lett det tas opp av celler og dermed hvor lett det smitter. RBD er den delen av S proteinet som binder ACE2.

Disse små endringene av viruset kan brukes til å overvåke smitten. Ved å sekvensere RNA til viruset kan man følge hvor viruset kommer ifra og hvordan smitten brer seg i samfunnet. Man kan stille spørsmål om de som er smittet har virus fra samme kilde og om store smitteklynger skyldes en endring i RNA sekvensen til RBD hos viruset.

Særlig 3 varianter av SARS-CoV-2 viruset har gitt bekymring ved at de viser økt smitte. De har fått egne navn; den Britiske varianten (501Y.V1), Sør-Afrikanske (501Y.V2) og Brasiliansk variant (501Y.V3). De tre har økende grad av mutasjoner i S proteinet og den økte smitten er forbundet med en mutasjon N501Y som gir endringer i RBD (hos alle tre) og E484K (hos den Sør-Afrikanske og Brasilianske). Den økende mengden mutasjoner har også ført til bekymring for redusert effekt av vaksinen. Studier over antistoffer fra vaksinerte viser noe lavere binding til S proteinet til den Sør-Afrikanske og Brasilianske varianten. Hvor mye det påvirker T celleresponsene, gjenstår å bekrefte.

Samtidig har flere av vaksineprodusentene gått ut med informasjon om at de er i gang med produksjon av vaksiner som benytter de nye variantene av SARS-CoV-2 viruset. Influensa er ett annet virus som i høy grad endres over tid. Det gjør at man årlig justerer vaksinen etter de variantene av influensaviruset som sirkulerer til enhver tid. Det er meget trolig også et scenario for COVID-19. Etter hvert som endringene i SARS-CoV-2 viruset reduserer effekten av vaksinen vil man kunne lage en boost eller oppfølger vaksine med de nye variantene for å øke beskyttelsen. Influensa vaksinene kan gjøre denne oppdateringen ved at de defineres som en såkalt plattformvaksine hvor alt holdes likt bortsett fra endringene fra de nye variantene. På denne måten trenger man ikke gjennomgå en full ny utprøving, men kan innføre de nye variantene direkte.

Alle legemidler kan gi bivirkninger.

Også vaksiner. Bivirkningene overvåkes nøye av FHI og legemiddelverket. Siden vaksiner gis til friske mennesker er terskelen for bivirkninger veldig lave. De fleste bivirkningene som er registrert er smerter og hevelser på stikkstedet, tretthet, hodepine, muskelsmerter, leddsmerter, feber, kvalme/oppkast, hovne og ømme lymfekjertler i armhulen. For mRNA vaksinene er bivirkningene vanligere etter 2. dose og sjeldnere blant eldre enn hos yngre voksne. Mer alvorlige bivirkninger er midlertidige lammelser i ansiktet (rapportert av 1 av 1000 etter Moderna vaksinen). Det er også rapporter om allergiske reaksjoner (anafylakse) etter vaksinering med mRNA vaksinene.

AstraZeneca vaksinen ble satt hos 133.870 personer i Norge før den ble satt på pause av Legemiddelverket. 6 personer i alderen 32 til 54 år utviklet alvorlig blodpropp med blødninger og ett veldig lavt antall blodplater, såkalt «vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni», 7-10 dager etter at de var blitt vaksinert med AstraZeneca vaksinen første gang. Svært beklagelig døde 4 av skadene. Senere har forskere bekreftet at det er en sammenheng mellom sykdomsforløpet og vaksinering hos disse. Alle hadde utviklet store mengder antistoff mot et protein (blodplatefaktor 4) som finnes på blodplatene. Antistoffene binder seg til blodplatene slik at de klumper seg sammen og gir blodpropp og ødeleggelse av blodplatene. EUs legemiddeltilsyn, EMA, viser til at det er oppdaget 222 tilfeller av denne sjeldne blodproppvarianten av 34 millioner doser satt. Denne nye kunnskapen har gjort at noen land som Norge og Danmark, har stoppet all vaksinering med AstraZeneca. De fleste andre land i Europa har innført aldersbegrensninger, slik at vaksinen godkjennes for kun de eldre.

Tilsvarende sjeldne bivirkninger i form av blodpropp og lave blodplater har også forekommet etter vaksinasjon med Janssen sin Adhu26 baserte vaksine. EMA rapportere om 4 tilfeller etter vaksinasjon med Janssen sin COVID-19 vaksine i Europa og USA/FDA om 6 tilfeller i USA etter mer enn 6.8 millioner doser. Det diskuteres fortsatt, men EMA har bestemt seg for at fordelene er større enn bivirkningene og ønsker å benytte vaksinen i Europa.

Pandemisituasjonen har gitt ny lærdom

706 personer i Norge, og 2.9 millioner i verden er døde av COVID-19 sykdom. Ingen så helt rekkevidden av viruset da det ble oppdaget for 1.5 år siden. Vi har fått mange erfaringer som vi gjerne skulle vært foruten. Men vi har også lært mye. Forskningen og vaksineutviklingen har tatt store steg som vil hjelpe utviklingen av nye vaksiner fremover. I løpet av veldig kort tid har vi fått mange vaksiner som gjør at vi kan få tilbake hverdagen. Samtidig er det enda viktigere å holde fokuset oppe. Mange viktige spørsmål gjenstår. Hvilke type responser er viktigst for beskyttelsen mot COVID-19? Hvordan lage bredt beskyttende vaksine slik at man ikke trenger en påfyllvaksine? Er det en sammenheng mellom de adenovirale vaksinene og blodpropp, og kan man finne de pasientene som er i fare for å få denne bivirkningen? Hvordan lage nok vaksine til alle?


Skrevet av Ranveig Braathen

Illustrasjon av torstensimon fra Pixabay

Spre kunnskapen

7 thoughts on “Vaksinering mot COVID-19 i Norge

  1. Hvordan vil immunforsvaret til en som er vaksinert med m RNA vaksine reagere og beskytte deg ved smitte av f eks Indisk mutant? Hvis vaksinen ikke virker på mutanter? I forhold til immunforsvaret på en uvaksinert? Vil det være risiko for mer alvorlig sykdomsforløp for vaksinerte da?

    1. Hei igjen,
      Det er ett veldig godt spørsmål. En som er vaksinert med mRNA vaksinen (men også de andre vaksinene) vil ha laget ett bredt forsvar som består av både antistoffer mot viruset men også T celler. Når viruset endrer seg kan disse mutasjonene påvirke hvor godt noen av antistoffene gjenkjenner viruset. Mens andre antistoffer binder fortsatt og som regel vil T cellene fortsatt virke. Dette vil føre til at vaksinerte som regel vil få mindre alvorlig sykdomsforløp, selv om man kanskje ikke er 100% beskyttet.

  2. Hei,
    Jeg har forstått det som at man tidligere har tenkt at bivirkninger i form av VITT skyldes egenskaper hos vektorvaksinene, men nå er det altså også meldt inn tilfeller ved mRNA-vaksinene. Har dere noen tanker om hva dette skyldes?

    Og videre: Slik mRNA-vaksinene er bygget opp, hvor lenge etter vaksineringen bør man følge med på evt bivirkninger (hjerteposebetennelse etc.) før man kan være sikker på at det har gått bra? (Til sammenlikning: I SB sier man 40 dager ved vaksinasjon med AZ…)

    1. Hei,
      VITT er navnet for beskrivelse av sykdomsbilde for bivirkningen som er meldt inn etter AstraZeneca vaksinen, dvs dannelsen av blodpropp sammen med lave blodplater som har oppstått hos pasienter som har fått AstraZeneca vaksinen. Denne typen bivirkning har man også funnet etter vaksinasjon med Jannsen. En av hovedhypotesene er at dette skyldes noe hos vektorvaksinene. Jeg har ikke sett at samme bivirkning (VITT) er meldt inn etter mRNA vaksinene. Det forskere foreløpig har funnet ut ved VITT er at det ser ut til at pasientene får en stor mengde antistoffer som binder blodplatene slik at de klumper seg og gir blodpropper, men også at blodplatene sprekker og fjernes fra sirkulasjonen og gir blødninger. VITT ligner på det noen veldig få pasienter får etter behandlig med heparin, nemlig «heparin induced thrombocytopenia», HIT. Hva det egenlig skyldes jobbes det nå intenst med. Ifølge EMA har man oppdaget VITT for de virale vaksinene kun for de under 60 år og innen 3 uker etter vaksinasjon.

      Når det gjelder tilfeller av hjerteposebetennelse har FHI i sin rapport over bivirkninger fra 27. april 2021, meldt om 7 tilfeller etter mRNA vaksinene. Disse er oppdaget 1 til 3 uker etter vaksinering. Det er vel ikke helt vist en sammenheng mellom mRNA vaksinene og hjerteposebetennelse ennå, men helsepersonell er blitt bedt om å følge godt med slik at de kan behandle betennelsen om den skulle oppstå.
      Her er link til rapporten: https://legemiddelverket.no/Documents/Bivirkninger%20og%20sikkerhet/Rapporter%20og%20oversikter/Koronavaksiner/20210430%20Rapport%20over%20meldte%20bivirkninger%20av%20koronavaksine.pdf

      Jeg vil minne om at generelt er det snakk om veldig få som får disse bivirkningene i forhold til antallet som blir vaksinert. Man må også huske på, som også legemiddelverket presiserer i rapporten sin, at selv om bivirkningene kommer etter en vaksinasjon er det ikke sikkert at den har en sammenheng med vaksinen.

      Vennlig hilsen Ranveig

      1. Hei igjen,

        Tusen takk for raskt svar!
        Den 22. april skrev Legemiddelverket:
        «Det er meldt om 25 tilfeller av blodpropp kombinert med lave blodplater etter bruk av Comirnaty (BioNTech/Pfizer) og 5 tilfeller av blodpropp kombinert med lave blodplater etter bruk av Modernas vaksine. To av disse meldingene er fra Norge.» – https://legemiddelverket.no/nyheter/meldinger-om-mulige-bivirkninger-etter-koronavaksine-per-20-april-2021
        Det var dette som fikk meg til å lure. (Eller kanskje er det allerede avklart at det ikke var sammenheng her?)

        Kan jeg også få lov til å spørre om hvor lenge mRNA-vaksinene anses å være virksomme i kroppen etter at de er injisert?
        Takk igjen for at du svarer!
        Mvh. Mona Kagnes

        1. Hei,
          Legemiddelverket skrev også «Med de opplysningene som er kommet så langt er det ikke grunnlag for å si at dette er samme sykdomsbilde som det vi har sett etter vaksinasjon med Vaxzevria.» Blodplatefall og blodpropp kan oppstå av andre grunner enn det man fant for VITT etter viral vektor vaksinasjon. Jeg har dermed ikke sett at dette er ansett for en bivirkning etter mRNA vaksinene og VITT er heller ikke inkludert i rapporten for bivirkninger datert 27 april. Så legemiddelverket er transparante og dokumenterer alle bivirkninger som rapporteres, og følger opp, noe som er veldig bra!

          I forhold til mRNA vaksiner, har kollegaen min Tor Kristian, tidligere skrevet ett innleggg her på bloggen om mRNA vaksiner om hvor lenge de vil være i kroppen etter injisering. Så jeg kopierer det han skrev:»RNA er svært ustabilt og brukes kun som en midlertidig oppskrift i cellene. Det er viktig for cellens funksjon at RNA brukes og raskt brytes ned, slik at produksjonen av proteiner er i balanse med cellens behov. RNA i vaksiner er også ustabilt etter at det kommer inn i cellene i kroppen, og gir kun en midlertidig og kortvarig effekt. En studie som sammelignet DNA og RNA levert som vaksine i mus fant at RNA forsvant etter et par dager, mens DNA ble værende i injeksjonsområdet i minst 2 måneder. »

          Studien Tor Kristian referer til: https://science.sciencemag.org/content/247/4949/1465/tab-pdf
          Det er vanlig at slike studier gjøres i mus. De fysiologiske forholdenen for mRNA vaksinen vil være ganske lik hos mennesker, så man vil anta at selve mRNA vaksinen vil være ute av koppen i løpet av få dager.

          mvh Ranveig

Legg igjen en kommentar til Ellen Christophersen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *