Hvordan kan vaksiner hjelpe i kampen mot antibiotikaresistens? 

Svaret er i utgangspunktet ganske intuitivt, kjære leser, nemlig at vaksiner forhindrer sykdom som ellers ville krevet behandling med antibiotika. Men vaksiner bidrar også mer indirekte med å reduserer antibiotikaforbruk. Jeg skal forsøke å belyse dette litt mer nedenfor. 

Først litt om antibiotikaresistens

Antibiotika er et nyttig verktøy i kampen mot bakterielle infeksjoner. Men bakteriene er på ingen måte forsvarsløse – de kan utvikle antibiotikaresistens. Både antibiotika og resistens finnes i naturen og er en del av den evige kampen for tilværelsen.

Vi har funnet antibiotika i andre organismer, som for eksempel penicillin fra penicillium-sopper, og brukt de til vår fordel mot bakterier som plager oss. Bakterier som vanligvis ikke oppholder seg i nærheten av penicillium-sopp har ikke noe behov for å være resistente mot penicillin. Men når vi bruker penicillin mot for eksempel bakterier som gir lungebetennelse (pnemokokker) så introduserer vi et nytt seleksjonspress for bakteriene. Seleksjonspresset gjør altså at bakteriene som best tåler pencillin formerer seg raskest, og over tid kan bakteriene opparbeide seg en høyere tålegrense for pencillin. Dette vil da gjøre penicillinen uvirksom.

Bakterier har en veldig kort generasjonstid sammenlignet med oss mennesker, hvilket gir dem en klar fordel – de kan utvikle seg fort. Bakterier som har utviklet resistens mot antibiotika kan også utveksle genmateriale med andre bakterier. På den måte kan antibiotikaresistens spre seg.

Dette blir jo et problem for oss fordi penicillin slutter å virke på bakteriene vi ønsker bekjempe. En midlertidig løsning er å bruke andre antibiotika, men da promoterer vi bare mer resistens og de vil slutte å virke de også.

Et historisk overblikk over antibiotika og resistens. Zooming må påregnes.

Antibiotikaresistens er et voksende problem, med over 700.000 dødsfall globalt grunnet resistente bakterier i 2016. Utviklingen av nye antibiotika har stagnert veldig de siste tiårene. Eneste måten å redusere utviklingen av resistens på er å begrense bruken av antibiotika mest mulig, og hindre overforbruk, slik at de skal fungere når de virkelig trengs. Så, hvordan kan vaksiner hjelpe til her?

Det er hovedsaklig to forskjellige måter vaksiner kan bidra på.

Numero uno: Ved å vaksinere mot bakterielle sykdommer så reduserer vi antall sykdomstilfeller og unngår at de må behandles med antibiotika. På denne måten bruker vi mindre antibiotika og reduserer faren for resistens. Verdens helseorganisasjon estimerer for eksempel at dersom alle barn i verden ble vaksinert mot pneumokokker med den eksisterende vaksinen (Prevenar 13), så ville vi unngått 11 millioner dager med antibiotikabruk hvert år.

Numero due: Antibiotika virker ikke på virus. Likevel kan vaksinering mot for eksempel influensa redusere antibiotikabruken. Dette er fordi det blir skrevet ut antibiotika til syke personer, selv om det er usikkert om infeksjonen kommer av et virus eller en bakterie. Forventinger fra pasientene om å få en eller annen form for behandling kan også være med å øke antibiotikaforbruket. Ved å vaksinere oss, og dermed minimere faren for sykdom, så reduserer vi unødig bruk av antibiotika. En nylig gjennomført metaanalyse viste en reduksjon i antibiotikabruk på 28% blant sunne voksne etter influensavaksinering. Samme analyse påpekte vel å merke at det generelt trengs mer data og forskning for å kartlegge effekten av forskjellige vaksiner på antibiotikabruk, så det fulle potensialet for vaksiner mot antibiotikaresistens er ikke kjent.

En høy vaksinedekning forbedrer også folkehelsen gjennom flokk-immunitet, som reduserer forekomsten av ulike bakterier og virus i sirkulasjon og reduserer belastningen på helsevesenet. Dette bidrar også til et lavere forbruk av antibiotika.

Vi kan altså bekjempe antibiotikaresistens ved å øke bruken av eksisterende vaksiner.

I tillegg så vil utvikling av nye vaksiner mot sykdomsfremkallende bakterier som allerede er blitt resistente bli viktig fremover. Et eksempel er tuberkulose der resistente bakterier krever dyr behandling, og fører til økt dødelighet.

Dette innlegget er skrevet av Arnar Gudjonsson

Kilder:

WHO

UK Research and Innovation

Harvard

Metaanalyse på vaksiner og antibiotikaforbruk

Spre kunnskapen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *