Vi vet godt at vaksiner kan beskytte mot enkelte typer kreft. Likevel kan en komme over påstander om at vaksiner er direkte kreftfremkallende. I dette innlegget skal jeg se nærmere på disse påstandene, og forklare hvorfor de ikke stemmer.

Påstander om at vaksiner kan forårsake kreft kommer gjerne i to ulike innpakninger. 1) At det finnes kreftfremkallende kjemikalier i vaksiner, eller 2) at det finnes kreftfremkallende virus tilstede i enkelte vaksiner. Jeg skal ta for meg bakgrunnen for begge påstandene.

Spormengder formaldehyd i vaksiner

Inaktiverte vaksiner (f. eks.vaksinene mot hepatitt A, HPV og influensa) fremstilles ved at virus eller bakterier dyrkes i kultur og deretter drepes med varme eller kjemikalier. Denne typen vaksiner formerer seg ikke i kroppen, og derfor trengs det vanligvis flere doser for å oppnå beskyttelse. Inaktiverte vaksiner er gode til å stimulere antistoffdannelse, men ikke alle gir like god cellulær immunitet. 

Formaldehyd løst i vann kalles formalin og består av 35-50% formaldehyd. Formalin brukes til desinfeksjon og som konserveringsmiddel, men også til å inaktivere virus og bakterier i vaksiner. Formalin irriterer slimhinner og kan gi allergiske reaksjoner ved hudkontakt. Formaldehyd er klassifisert som kreftfremkallende ved langvarig høy eksponering. Selv om vaksiner blir renset etter produksjonsprosessen, kan de inneholde spormengder av formaldehyd. Vi finner ikke formaldehyd i levende vaksiner som for eksempel MMR vaksinen mot meslinger, røde hunder og kusma.

Mange stoffer er giftige for kroppen i store mengder. Arbeidstilsynet har definerte grenseverdier for hvor stor dose (inkludert en betydelig sikkerhetsmargin) som må til for å sannsynliggjøre helsefare. For formaldehyd, som normalt finnes som en gass med stikkende lukt ved romtemperatur, så ligger grenseverdiene på 0.5 ppm eller 0.6mg/m3 i luft. Langvarige og gjentatte eksponeringer av høye verdier av formaldehyd i form av gass har vist en liten økning i risiko for kreft og celleforandringer i nesehulen hos mennesker og rotter. Spormengdene av formaldehyd som kan finnes i de inaktiverte vaksinene er derimot mye lavere enn mengdene antatt å gi en svak økning i risiko for kreft i nesehulen.  

Vi får faktisk i oss langt større mengder formaldehyd via ulike matvarer vi spiser. Siden formaldehyd er en naturlig del av kroppens metabolisme, har vi enzymer som raskt bryter det ned til andre kjemiske stoffer. I dette regnestykket er mengdene som tilføres kroppen i form av vaksiner forsvinnende liten og har ingen påviste effekter hos mennesker.

SV40-forurenset poliovaksine brukt i Norge

For å dyrke poliovirus til poliovaksiner så benyttes celler fra aper. På begynnelsen av 1960-tallet oppdaget man at doser med poliovaksine var forurenset med et apevirus kalt simian virus 40 (SV40). Senere studier viste at inaktivering med formalin ikke hadde vært fullstendig for SV40 viruset, og man fant spor av aktive virus i vaksinen. Mellom 1955 og 1963 kan over 100 millioner mennesker ha blitt vaksinert med SV40-forurenset poliovaksine.

SV40 viruset forekommer naturlig i noen arter av aper, særlig rhesusapen, uten å gi særlige symptomer eller sykdom. I laboratoriet har SV40 vist seg å infisere humane celler og fremme ukontrollert celledeling (kreft). Dermed har SV40 vært mistenkt for å kunne forårsake kreft hos mennesker. Flere forskningsrapporter har funnet DNA sekvenser fra SV40 viruset i flere ulike kreftformer. Resultatene er omdiskuterte fordi SV40 viruset og plasmider (sirkulære biter av DNA) laget fra dette viruset har vært mye brukt i laboratorieforskning, og kan ha bidratt til forurensing av prøvematerialet. Samtidig er antistoffer mot SV40 funnet i prøver fra poliovaksinerte pasienter fra denne perioden. Men antistoffer mot SV40 kan skyldes både levende og inaktivert SV40 virus, og bekrefter bare at SV40 var en del av vaksinen og er ikke bevis på at viruset var aktivt hos mottakeren.

Det har i etterkant blitt satt i gang mange undersøkelser over hele verden for å se om det er en sammenheng mellom aktive SV40 virus i polivaksinen og ulike kreftformer hos mennesker. Folkehelseinstituttet her i Norge kunne via kreftregisteret se etter sammenhenger mellom SV40 forurensingen og ulike krefttyper. Lignende studier er gjort i Danmark, der de sammenlignet antallet krefttilfeller hos poliovaksinerte som mottok aktive virus mot de som fikk vaksine uten aktive virus. Antall krefttilfeller varierte ikke mellom disse gruppene. Dette er også sammenfattet i en større amerikansk studie. De fant heller ingen holdepunkter for at det var en sammenheng mellom kreft og vaksinering med poliovaksinen forurenset med levende SV40 virus.

Kreft er en sammensatt sykdom som rammer vilkårlig og tilfeldig. Vaksiner har ingen skyld. Derimot har vaksiner mot kreft et enormt potensiale til å gjøre kreft mindre dødelig og redusere bivirkningene.

Skrevet av Ranveig Braathen

Illustrasjonsbilde av Arek Socha fra Pixabay

Videre lesing:

Vil du vite mer om formaldehyd se også Harpocrates speaks.

Mengder formaldehyd i blant annet ulike matvarer: http://www.inchem.org/documents/ehc/ehc/ehc89.htm#SubSectionNumber:5.1.4 https://www.cfs.gov.hk/english/programme/programme_rafs/programme_rafs_fa_02_09.html

Spre kunnskapen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *