Påstander om at vaksiner kan gi autoimmune sykdommer er ikke uvanlig å komme over i ulike nettfora. Men er det noe i disse påstandene? Med så mye informasjon tilgjengelig på nett, kan det være vanskelig å skille klinten fra hveten.

I dette innlegget forklarer vi hvordan infeksjoner kan bidra til autoimmunitet. Vi vil også ta for oss nyere forskning som antyder at enkelte vaksiner faktisk kan beskytte mot autoimmun sykdom.

Hva er autoimmun sykdom?

Kort sagt er dette en immunreaksjon mot kroppens eget vev – det vil si at kroppens immunceller oppfatter sitt eget vev som fremmed og begynner å ødelegge det. Diabetes type 1, MS (multippel sklerose) og revmatoid artritt er alle eksempler på autoimmune sykdommer.

Vi vet nå forholdsvis mye om sykdomsbildet ved mange autoimmune sykdommer. Ved diabetes type I så er det de insulinproduserende beta cellene i bukspyttkjertelen som blir angrepet av immunecellene. Resultatet er at kroppen ikke produserer nok insulin, og dermed ikke klarer å effektivt regulerere blodsukkernivået.

Derimot så vet vi mindre om hvilke faktorer som først setter i gang ulike autoimmune sykdommer. En utløsende faktor kan være virusinfeksjoner, og for diabetes type I så har både entrovirus (en virusfamilie der polio inngår) og rotavirus blitt fremhevet som mulige årsaker. Hvordan kan så en virusinfeksjon trigge en autoimmun sykdom?

Molekylær etterligning


Ved autoimmun sykdom klarer ikke kroppens immunceller å se forskjell på mikroorganismen og egne celler. Illustrasjon: Louise Bjerkan.

En av hovedhypotesene er noe som på engelsk kalles «molecular mimicry» – eller direkte oversatt på norsk: «molekylær etterligning». OK, nå kom det et vanskelig ord, men vi skal prøve å forklare. Når vi blir infisert av en mikroorganisme (bakterier eller virus) kan deler av denne mikroorganismen ha en struktur som tilfeldigvis ligner på strukturer i kroppens eget vev. For eksempel, mikroorganismen kan ligne på (mimicry/etterligning) deler av beta cellene i bukspyttkjertelen. Under en infeksjon så spesialiserer kroppens immunceller seg til å ødelegge mikroorganismen (som jo er jobben deres), men resultatet blir at de ikke klarer å se forskjell på mikroorganismen og bukspyttkjertelcellene, og ødelegger bukspyttkjertelcellene i samme slengen. Autoimmun sykdom, i dette tilfellet diabetes type 1, er dermed et faktum. Man tror genetikk spiller en rolle her, og at dette i hovedsak gjelder genetisk disponible personer. 

Hva så med vaksiner?

Vaksiner inneholder døde eller svekkede virus eller bakterier, eller deler av disse. Det er da naturlig å spørre om vaksinering, på samme måte som ved en naturlig infeksjon, kan trigge diabetes?

Det korte svaret er nei. Det er IKKE vist noen sammenheng mellom utvikling av diabetes type 1 og vaksinasjon! Flere studier har sett etter en mulig kobling, men ikke funnet noen (se her, her og her).

Derimot har nyere observasjoner vist at at barn som ble vaksinert med rotavirusvaksinen mot mageinfeksjon hadde LAVERE risiko for å utvikle diabetes type 1! Dette kan du lese mer om her og her.

Finnes det eksempler på autoimmune sykdommer som følge av vaksinering?

For de aller fleste autoimmune sykdommer så har man ikke sett noen sammenheng med vaksinering. Men det finnes enkelte unntak. Det mest kjente eksemplet er nok sammenhengen mellom svineinfluensavaksinen Pandemrix og utviklingen av narkolepsi. Pandemrix vaksinen er ikke lengre i bruk, og studier har ikke sett en lignende sammenheng mellom vaksinen mot sesonginfluensa og narkolepsi.

Det er også vist en sammenheng mellom MMR (meslinger, kusma og røde hunder) vaksinen og utvikling av autoimmun trombocytopeni, en tilstand hvor man har unormalt lavt antall blodplater i blodet. Tilstanden er vanligvis forbigående. Her er det også verdt å merke seg at forekomsten av trombocytopeni etter MMR vaksinering er ca 1:30.000, mens sykdommen har en frekvens på ca 1:3000 etter infeksjon med røde hunder.

Milliarder av vaksinedoser senere. Oppsummert

Selv om det ikke kan utelukkes at vaksiner i særdeles sjeldne tilfeller kan utløse autoimmun sykdom, er risikoen for autoimmun sykdom ved infeksjonen vaksinen beskytter mot gjerne enda høyere. Denne risikoen kommer da i tillegg til andre alvorlige følger av infeksjonen. Resultatet av en rask risk/benefit analyse (det kan du lese mer om her) vil dermed opplagt være å vaksinere seg.

Skrevet av Louise Bjerkan og Even Fossum

Foto av Nick Youngson

Videre lesning:

Innlegg av Tjomlid om vaksiner og autoimmunitet – Saksynt

HPV vaksinen gir ikke økt risiko for autoimmune sykdommer – forskning.no

No association between vaccines and MS – Skeptical Raptor

Spre kunnskapen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *