Nå er det snart influensasesong, og noen få kan føle seg litt slappe etter å ha tatt influensavaksinen og undre på om de rett og slett har fått influensa av vaksinen. Men det er altså ikke tilfellet – det betyr bare at vaksinen fungerte.

Vaksiner fungerer nemlig nettopp fordi de aktiverer immunforsvaret vårt og lurer det til å tro at vi blir syke. Derfor kan man av og til merke det på kroppen og føle seg litt uggen etter en vaksine. Det er prisen vi betaler for å ha vaksiner som fungerer.

Patogenene er døde 

De fleste vaksiner, som for eksempel sesonginfluensavaksinen, inneholder inaktiverte patogener. Inaktivert = ikke i stand i å reprodusere og spre kopier av seg selv i kroppen, i praksis dødt (jeg kaller dem døde for enkelthets skyld, selv om virus strengt tatt aldri faller under definisjonen «levende» i utgangspunktet). Døde patogener kan ikke forårsake sykdommen de vanligvis forårsaker. Hvorfor? Fordi de er døde.

Derimot kan vi oppleve generelle symptomer på at immunforsvaret vårt aktiveres av vaksinen, som feber og slapphet. Eksempelvis fra influensavaksiner som nevnt ovenfor. Det er altså generelle symptomer på et aktivt immunforsvar vi opplever, ikke influensa. 

…Eller svekket

Det finnes også vaksiner som ikke inneholder døde virus eller bakterier, men det som kalles attenuerte patogener. Et attenuert patogen er levende, men svekket. De har blitt forandret på slik at de ikke trives så godt i mennesker lenger. Dette gjøres ved å venne patogenene til å infisere andre typer celler enn menneskeceller, så når de bli injisert i menneskekroppen så vet de ikke helt hva de skal gjøre. Da blir de et lett bytte for immunforsvaret vårt. Slike vaksiner kan dog være for sterke for mennesker som har immunsvikt eller går på immundempende medisiner. De kan derfor ikke ta attenuerte vaksiner, og er avhengige av at andre mennesker vaksinerer seg og beskytter de via flokkimmunitet.

Roald Dahl mistet datteren sin til meslinger. (Foto: Carl Von Vechten /Wikipedia)

Et eksempel på en attenuert vaksine er meslingvaksinen, og siden meslingviruset er levende men svekket kan vaksinen gi svak meslinglignende sykdom. Meslinglignende utslett forekommer hos ca 5% av vaksinerte, men dette er ikke det samme som ekte meslinger og vaksinerte individer er ikke smittsomme. Ekte meslinger er derimot svært smittsomt, og kan medføre en rekke alvorlige komplikasjoner.

Roald Dahls datter Olivia døde av meslinger i 1962. Trykk her for å lese hva han skrev om denne opplevelsen og om vaksinering mot meslinger.

…Eller ikke tilstede overhodet

Det finnes også vaksiner som ikke inneholder hele virus eller bakterier, men kun deler av de. Det kalles subenhetsvaksiner. De kan også kalles toksoidvaksiner hvis de kun inneholder en ufarliggjort versjon av giftstoffer patogenene skiller ut. Vaksinen mot kikhoste er et eksempel på en subenhetsvaksine, mens vaksinene mot difteri og stivkrampe er eksempler på toksoidvaksiner. Disse gis for øvrig sammen i en sprøyte, DTP-vaksinen, som én multivalent vaksine. DTP-vaksinen inneholder også tre typer drepte poliovirus.

Safety first!

Konklusjonen? Dagens vaksiner forårsaker ikke sykdommene de skal beskytte imot.  

Det finnes dog dessverre historiske unntak som kan ha medvirket til denne myten. På 1950-tallet i USA forekom en av de største farmasøytiske skadalene i nyere tid, som i dag er kjent som ‘The Cutter incident’. Etter at Jonas Salk utviklet den første effektive vaksinen mot polio, så ble det et stort press på amerkanske myndigheter om å produsere mange doser poliovaksine på kort tid. Flere selskap gikk i gang med produksjon av vaksinen, deriblandt Cutter Laboratories som fra tidligere hadde begrenset erfaring med produksjon av vaksiner. En produksjonsfeil gjorde at 120.000 doser av vaksinen de lagde inneholdt levende (og ikke svekket!), istedenfor døde virus. Denne produksjonsfeilen forble uoppdaget og vaksinen ble godkjent av amerikanske myndigheter. Vaksinen forårsaket polio istedenfor å beskytte imot det, og fem tragiske dødsfall var et faktum. Slike glipper er fullstendig uakseptable og sikkerhet er første prioritet når det kommer til produksjon av vaksiner.

Det finnes også en annen type poliovaksine (enn den vi har her i vesten). Den gis via munnen og inneholder svekkede virus som kan gi paralytisk polio i rundt 3 av 1.000.000 vaksineringer. Dette er fordi det svekkede polioviruset i svært sjeldne tilfeller kan gå tilbake til en virulent form, med andre ord gjøre seg selv «usvekket». For å redusere risikoen for dette, fjernet man i 2016 det ene av de tre typer poliovirus denne vaksinen inneholdt. Polio er en så farlig sykdom, at det å ha en billig vaksine som er lett å distribuere i områder med vanskelig infrastruktur, er viktigere enn den lille risikoen ved denne vaksinen. Faktisk så har den svekkede poliovaksinen mye av æren for at vi nå er på nippet til å utrydde polio!

Jeg avslutter dette innlegget med en fancy video fra et selskap som produserer vaksiner der de sier litt mer om produksjonsprosessen, og hvor stor andel av produksjonen er viet til sikkerhet.

Kilder og videre lesing:

Folkehelseinstituttet om ulike typer vaksiner

Folkehelseinstituttet om vaksiner mot difteri, stivkrampe og kikhoste

Folkehelseinstituttet om sesonginfluensavaksinen

Robert Koch Institut

Encephalitis info

Spre kunnskapen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *