I juni 2009, altså for ganske nøyaktig 10 år siden, erklærte verdens helseorganisasjon utbruddet av svineinfluensa for en pandemi. I etterkant har det blitt beregnet at rundt 24% av den globale befolkningen ble smittet av svineinfluensa, og at dødligheten var på ca 1 per 5000 smittede. En av de store utfordringene med influensapandemier er å forutse hvor og når de oppstår, og hvilke influseatyper som blir pandemiske. Det gjør det svært vanskelig å ha vaksiner klare i tide.

Hvordan oppstod svineinfluensaviruset?

Influensapandemier forårsakes av nye typer influensavirus som er forskjellige fra de virusene vi utsettes for hver vinter (mer om det her). Det nye viruset viruset oppstår gjerne i dyr og smitter først fra dyr til menneske, før det begynner å smitte mellom mennesker. Det er ikke kjent nøyaktig hvor og når den første personen ble smittet, men det første registrerte store utbruddet var i Mexico City tidlig på våren i 2009.

Vi kaller denne pandemien for svineinfluensapandemien. Grunnen til dette navnet er at viruset opprinnelig kom fra gris. I fagmiljøet kalles den derimot bare for influensapandemien 2009. For selv om viruset stammet fra gris, så er ikke viruset et rent svineinfluensavirus, men derimot en blanding av influensavirus fra svin, menneske og fugl.

Litt forenkelt så var det en uheldig gris om ble smittet med influensavirus fra svin, menneske og fugl på samme tid. De tre influensatypene kunne da møtes og blande seg i luftveiene til grisen. Resultatet ble et helt nytt virus som var svært dyktig til å smitte mellom mennesker. At denne grisen ble smittet med flere typer virus, og at det førte til et nytt pandemisk influensavirus er rett og slett en usannsynlig tilfeldighet. Derimot er det ikke helt tilfeldig at det skjedde i gris. Gris har nemlig en type celler i luftveiene som er ekstra mottakelige for influensavirus fra både mennesker og andre dyr. Dette øker sjansen for at gris kan smittes med flere influensavirus samtidig. Gris er altså et slags blandingsdyr for influensavirus som senker de naturlige smittebarrierene som finnes mellom oss mennesker og andre dyr.

Svineinfluensavaksinen

Kort tid etter av svineinfluensa dukket opp i Mexico, så startet arbeidet med å produsere en vaksine mot viruset. Å produsere en influensavaksine tar vanligvis 6-8 måneder med dagens teknologi. For svineinfluensa så tok det kun 3 månder fra de første tilfellene ble registrert i Mexico, til verdens helseorganisasjon erklerte viruset for en pandemi. Viruset hadde da spredd seg til over 70 land, og ble en av influensatypene som sirkulerte på den sørlige halvkule sommeren 2009. Det er derfor svært vanskelig å produsere vaksiner raskt nok til å stoppe et utbrudd av pandemisk influensa.

Begrenset vaksinen smitte i Norge?

I Norge ble svineinfluensavaksinen Pandemrix godkjent 1 oktober, og omfattende vaksinering ble satt i gang siste halvdel av oktober. Men i hvilken begrenset vaksinen spredningen av svineinfluensa? Grafen over viser antall mennesker i Norge med bekreftet smitte av svineinfluensa i perioden sommer 2009 til vinter 2010. Pandemien varte fra uke 30 i 2009 til uke 2 i 2010, og er merket i burgunder i grafen. Smitten kom i to bølger; først en liten rundt uke 30-40, etterfulgt av en større bølge mellom uke 45-50. Ettersom massevaksinering kom i gang relativet sent, så hadde vaksinen en begrenset effekt på pandemien. En stuide fra Folkehelseinstituttet har beregnet at vaksinen reduserte antall smittede med rundt 9%, som tross alt utgjør ca 110.000 personer. Hadde man derimot kommet i gang med vaksinering bare 6 uker tidligere, så kunne hele 50% av sykdomstilfellene vært unngått.

Utfordringen med influensapandemier er i all hovedsak at de er uforutsigbare. Det gjør det vanskelig å produsere vaksinene på forhånd. Vi trenger derfor ny vaksineteknologi som gjør at vaksiner kan produseres raskt nok til å imøtekomme et en mulig pandemi. Samtidig er det helt essensielt at vaksinen lages basert på en plattform som er klinisk testet og helt trygg for alle. Dette er et av de sentrale prosjektene jeg jobber med som vaksineforsker på Rikshospitalet. Du kan lese mer om teknologien bak vaksinene vi utvikler mot pandemisk influensa i innlegget til Gunnveig Grødeland her.

Mer informasjon om hånteringen av svineinfluensapandemien i 2009 er tilgjengelig via Folkehelseinstituttet.

Koblingen mellom pandemrixvaksinen og narkolepsi skal jeg skrive mer om i et eget innlegg etter sommeren. I mellomtiden finner du mer informasjon her og her.

Illustrasjonsbilde av Pascal Debrunner on Unsplash