Polio er en farlig sykdom som nesten er utryddet i verden etter at vi fikk poliovaksine på 50-tallet. Målet er i sikte: nemlig å utrydde polio helt. Ingen har blitt smittet av polio i Norge siden 1969 takket være vaksinen, og sykdommen er også utryddet i mange andre land. I dag fins poliovirus kun i noen veldig få land som Pakistan og Afghanistan, der vaksinasjonsgraden aldri har blitt høy nok til å utrydde sykdommen.

Samtidig kan man av og til høre om at en spesiell type poliovaksine (ikke den vi bruker i Norge!) kan forårsake det som kalles «vaksinederivert polio». Da må vi stoppe opp litt. Betyr det at poliovaksiner kan gjøre folk syke, og hvordan kan man utrydde polio med en vaksine som i sjeldne og spesielle tilfeller kan gi sykdommen vi prøver å bekjempe?

I dette innlegget skal vi se nærmere på de ulike typene poliovaksine som fins, hva vaksinederivert polio er, og prøve å bruke historien om veien til et polio-fritt Norge som et eksempel på hvordan man kan få en verden fri for all polio.

Polio var en fryktet infeksjonssykdom før vaksinen.

Polio, eller poliomyelitt, er en infeksjonssykdom som skyldes poliovirus. Hos de fleste som blir smittet holder viruset seg i tarmen, og gir kun mild sykdom med feber, kvalme og oppkast. Hos rundt 1/100-1/200 (avhengig av hvilke kilder man ser på) fører sykdommen til hjernehinnebetennelse og/eller lammelser, og lammelsene kan bli permanente. Sykdommen ble derfor i gamle dager kalt barnelammelse. Man kan også dø av polio, for eksempel hvis sykdommen lammer pustemusklene.

Det var flere polioepidemer i Norge frem til vaksinen ble innført i 1956. I de verste årene ble opptil 2000 alvorlige tilfeller med lammelse eller hjerneinnebetennelse registrert.

To vaksiner mot polio – hvilken skal man velge?

Det fins to varianter av poliovaksine. I Norge bruker vi en vaksine i sprøyteform som heter inaktivert poliovaksine (IPV). Det betyr at den inneholder helt døde, inaktiverte poliovirus. Fordi det er en sprøyte, må den settes av trent helsepersonell.

I store deler av verden, derimot, brukes oral poliovaksine (OPV) som dryppes i munnen. Den inneholder levende, men svekkede (attenuerte) virus. Fordi den dryppes i munnen, er den lettere å gi, og krever ikke trent helsepersonell på samme måte som en sprøytevaksine.

Den orale vaksinen utryddet polio i Norge.

Barn med lammelser etter polioinfeksjon får fysioterapi i 1963. Kilde: CDC PHIL

Med to vaksiner, hva skal man velge? La oss ta en titt på Norge som eksempel.

Da vaksinen kom til Norge i 1956, var det en inaktivert vaksine lignende den vi bruker i dag. I årene etter vaksinen ble tatt i bruk sank forekomsten av polio til 20% av det den var. Men sykdommen ble ikke helt borte. På 60-tallet gikk vi derfor over til den orale vaksinen. Den orale vaksinen gir litt bedre beskyttelse fordi polio naturlig lever i tarmen. Ved å ta en vaksine via munnen får man en bedre immunrespons i tarmen hvor viruset trives best. Det skjer ikke når man får vaksine i sprøyteform. Med målrettet innsats med den orale vaksinen klarte vi derfor å utrydde polio her hjemme.

Vaksinederivert polio: sjeldent, men alvorlig.

Den orale vaksinen er både enklere å gi, billigere, og minst like effektiv som den inaktiverte. Likevel gikk vi i Norge tilbake til den inaktiverte varianten i 1979. Hvorfor det?

Svaret er at den inaktiverte vaksinen er tryggere, i alle fall når det ikke lenger er risiko for å smittes av polio. I Norge mellom 1965 og 1969 var det totalt 20 registrerte tilfeller av polio, hvor man tror seks av dem var såkalt vaksinederivert polio. Det betyr at noen veldig få av de som fikk den orale vaksinen, eller uvaksinerte personer rundt dem, ble syke av et virus fra en vaksine. Jeg skal forklare hvordan det kan skje nærmere i neste avsnitt.

Det å bo i et polio-fritt samfunn er en stor gave til oss som lever i dag. Men når man ikke kan smittes av polio naturlig, er det ikke en akseptabel bivirkning av en vaksine at man kan bli syk. Derfor er det utenkelig at vi ville kunne bruke oral vaksine i Norge i dag. Det er en risikoavveining som endrer seg i løpet av tiden det tok for samfunnet vårt å bli fritt for polio. Samtidig har den inaktiverte vaksinen blitt bedre enn den var på 50-tallet, og derfor er det den vi bruker i dag.

Den orale poliovaksinen brukes fremdeles andre steder i verden.

Vaksinederivert polio er et problem. Jeg skal derfor prøve å forklare nærmere hva det faktisk er, og hvorfor den orale vaksinen fremdeles brukes andre steder i verden. Det handler både om hvordan vaksinen virker, hvor mange som er vaksinert (vaksinedekning), infrastruktur i helsevesenet, risiko/nytte vurderinger, og ikke minst økonomi.

Økt vaksinedekning forebygger vaksinederivert polio.

Når man får den orale poliovaksinen, lever det svekkede viruset en kort periode i tarmen. I den perioden lager kroppen en immunrespons som beskytter mot fremtidig sykdom. Vaksinederiverte polioepidemier oppstår når det svekkede vaksineviruset kommer ut via avføring og havner i mat eller vann som uvaksinerte personer så får i seg. Man blir som regel ikke syk på den måten, viruset er jo fremdeles svekket. Faktisk kan overføring fra person til person føre til at man får samme beskyttende effekt som av vaksinen! Men: hvis smittekjeden med svekket vaksinevirus fortsetter ukontrollert fra uvaksinert person til uvaksinert person over lenger tid, kan viruset i sjeldne tilfeller mutere tilbake til en farlig variant som igjen kan gi sykdom. Man sier at viruser «reverterer». Hvis det reverterte, farlige viruset smitter videre, får man en såkalt vaksinederivert polioepidemi.

Vaksinederiverte polioepidemier er først og fremst en problemstilling i områder hvor man har en kombinasjon av dårlige sanitære forhold og mange uvaksinerte mennesker, på grunn av ufullstendige vaksinasjonsprogrammer eller vaksinemotstand. Ironisk nok er derfor en måte man kan bekjempe vaksinederiverte polioepidemier å øke vaksinasjonsgraden. Da kan ikke det svekkede vaksineviruset spre seg ukontrollert mellom uvaksinerte personer over lenger tid og mutere. Dette er et tankekors som forståelig nok kan gjøre vaksinasjonsarbeid vanskelig, og skape negative spiraler med vaksinemotstand og mer poliosykdom.

Å bytte fra oral vaksine til inaktivert vaksine er et mål i verden.

Uavhengig av vaksinederiverte polioepidemier, kan den orale poliovaksinen femdeles i sjeldne tilfeller gir lammelser etter vaksinasjon hos den som bli vaksinert. I følge WHO er tallene 2-4 per 1 million fødsler i områder hvor vaksinen brukes. Man tror kanskje at denne sjeldne bivirkningen har sammenheng med underliggende sykdom i immunforsvaret hos den som får vaksinen, men uavhengig av hvorfor det skjer, er det åpenbart en bivirkning man helst skulle vært foruten.

Nå man i tillegg tar i betraktning at den orale vaksinen brukes i land hvor poliosmitte er helt borte, og risikoen for å smittes av polio derfor er tilnærmet null, kan man virkelig begynne å argumentere for at alle land bør gå over til den tryggere inaktiverte vaksinen.

Men det er ikke alltid så enkelt. I Norge er det ikke noe problem å betale for, oppbevare, og stille helsepersonell til å sette den inaktiverte poliovaksinen i sprøyteform gjennom barnevaksinasjonsprogrammet vårt. Da vi gikk tilbake til inaktivert vaksine, skjedde skiftet kontrollert og uten opphold for å sikre kontinuerlig beskyttelse mot polio.

Vi er heldige som har et så godt helsevesen og barnevaksinasjonsprogram så vi kan velge den tryggeste vaksinen. Det er ikke tilfelle over alt, og dersom man har valget mellom å kunne gi en oral vaksine eller ingen vaksine, er den orale vaksinen best. I områder hvor folk har sluttet å ta vaksinen har polio komme tilbake. Det skjedde for eksempel i Nigeria i 2003, og fikk store konsekvenser. Mange ble syke og fikk lammelser, og epidemien spredte seg dessuten til flere omkringliggende land.

Hva er løsningen?

Vaksinasjonsprogrammer mot polio må være strukturerte, godt planlagte, og sikre høy vaksinedekning. Jo fler som vaksineres, jo tryggere er det. Den orale vaksinen forbedres dessuten kontinuerlig i takt med at polio bekjempes, nettopp for å redusere forekomsten av vaksinederivert polio. Land uten polio bør likevel i en ideell verden gå over til å bruke den inaktiverte vaksinen. Mange land har allerede byttet vaksine, og Verdens Helseorganisasjon jobber strategisk gjennom Global Polio Eradication Initiative for at flere land skal kunne følge etter.

Uansett om man bruker den orale eller inaktiverte vaksinen, har antallet tilfeller polio har sunket dramatisk siden vaksinene kom. Forhåpentligvis kan vi i nær fremtid utrydde polio helt – det er mulig! Når polio er historie, kan vi etter hvert slutte helt å vaksinere mot polio.

Skrevet av Ane Marie Anderson

Kilder og mer lesestoff:

Illustrasjonsbildet øverst i innlegget er fra Rancho Los Amigos Hospital i Downey, California, fra 40- eller 50-tallet.

Polio i Norge: https://forskning.no/vaksiner-sykdommer-forebyggende-helse/vaksinen-mot-polio-utryddet-sykdommen-i-norge/511349

Poliovaksinen i Norge: https://tidsskriftet.no/2006/12/leder/50-ar-med-poliovaksine-i-norge

Oral og inaktivert vaksine og polio i verden: https://legerutengrenser.no/sykdommer/polio

Folkehelseinstituttet om polio og vaksinasjon i Norge i dag: https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/poliovaksinasjon-poliomyelitt—vei/

Verdens Helseorganisasjon om vaksinederivert polio: https://www.who.int/features/qa/64/en/

Full oversikt over forekomst av naturlig og vaksinedervivert polio: http://polioeradication.org/polio-today/polio-now/

Spre kunnskapen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *