Vi står plutselig overfor et nytt virus som rammer samfunnet. Hva vet vi om dette viruset? Hva kan vi gjøre for å beskytte oss? Hvordan kan vi lage gode vaksiner mot coronaviruset? Denne teksten er basert på et innlegg jeg tidligere har skrevet på siden til det medisinske fakultet ved UiO.
Hva er coronavirus?
Coronavirus er en gruppe med virus som kan gi alt fra vanlig forkjølelse til alvorlig luftveisinfeksjon. En betydelig andel av forkjølelser blir hvert år forårsaket av ulike coronavirus. I 2003 ble det klart at coronavirus også kan gi alvorlig sykdom som SARS (Severe Acute Respiratory Syndrome), og i 2012 forårsaket et annet coronavirus MERS (Middle East Respiratory Syndrome). Nå nylig ser vi et utbrudd av et nytt coronavirus i Kina, og hvor det ennå er usikkert hvordan utbruddet vil arte seg fremover.
En ting som kjennetegner denne virusgruppen er at de på overflaten har en kappe med utstikkende proteiner som gjør at det ser ut som om viruset har en krone når man ser på det i mikroskop (derav også navnet coronavirus). Det er disse overflateproteinene som bestemmer hva viruset kan binde til, og følgelig også om viruset kan smitte dyr eller mennesker. En annen ting som kjennetegner coronavirus er at arvematerialet deres er RNA, noe som medfører at de har et større potensiale for at det oppstår endringer i viruset når det formerer seg.
Hvor kommer coronaviruset fra?
I 2002 og 2012 oppsto coronavirusene SARS og MERS som et resultat av smitte fra dyr til mennesker, og vi regner med at dette også er tilfelle for det nye viruset som nå har forårsaket et utbrudd i Kina. Et fiskemarked i Wuhan ble tidlig identifisert som det stedet der viruset sannsynligvis først smittet over fra dyr til menneske, men dette vet vi ikke sikkert enda. Dyret som eventuelt var opphavet til smitten er ennå ikke påvist, og det pågår arbeid med å forsøke å finne smittekilden. Noen funn peker også i retning av at smittekilden ikke utelukkende er fra fiskemarkedet i Wuhan, så her kan vi ikke konkludere ennå.
Det vil være viktig å finne ut hva som er smittekilden til dette nye coronaviruset fordi det vil gi informasjon om hvor farlig viruset er, og hvor stor spredning som kan forventes. Coronavirusene SARS og MERS begynte som flaggermusvirus, men smittet over til mennesker via henholdsvis katter og kameler. Det er svært sjelden at virus smitter direkte fra flaggermus til mennesker, så vår eksponering for mellomleddet vil ofte være avgjørende for hvor vidt smitten kan spres.
Er det nye coronaviruset farlig?
Det vet vi ikke ennå. Det er rundt 40 000 mennesker i Kina som har blitt smittet med coronavirus i Kina (10.februar, 2020). Av de tilfellene hvor coronavirus har blitt bekreftet er det ca 2% som har dødd, og 18% som er alvorlig syke.
For å kunne bedre vurdere hvor farlig dette viruset er bør vi ha mer informasjon om hvor smitten først oppsto, og også vite mer om hvor effektivt det smitter mellom mennesker.
Det er bekreftet smitte fra menneske til menneske, men det er ikke kjent hvor effektivt denne overføringen skjer ennå. Dersom man skal sammenligne med andre virus, vil en person som er smittet med meslinger i snitt smitte 18 nye personer. En person som er smittet med sesonginfluensa vil i snitt smitte ca 1,3 personer. For dette nye coronaviruset ser det ut til at dette viruset er noe mer smittsomt enn sesonginfluensa, og i snitt vil en syk person smitte 1,5-3,5 nye personer.
Hvordan finner man ut om man er smittet av coronavirus?
De første symptomene på smitte er de samme som for vanlig forkjølelse: tett nese, hoste, hodepine, sår hals og feber. I mer alvorlige tilfeller vil dette kunne utvikle seg til brystsmerter, pustebesvær og lungebetennelse. Det ser så langt ut til at de fleste som har dødd av coronaviruset har hatt underliggende medisinske tilstander som har bidratt til å forverre sykdommen.
Det er ennå ikke identifisert personer i Norge som er smittet med det nye coronaviruset, men Folkehelseinstituttet har analysert prøver fra personer som har vært i områder med mulig smitte. Det man analyserer da er prøver fra øvre eller nedre luftveier, og de sjekker om det er arvemateriale fra coronaviruset tilstede i prøven (real time PCR).
Hva kan man gjøre for å beskytte seg mot smitte?
Her er rådene mye de samme som beskyttelse mot forkjølelse: Husk å holde deg for munnen når du hoster, og ellers ha en god håndhygiene. Folkehelseinstituttet har mer utfyllende råd her.
Kan man lage vaksiner mot coronavirus?
Det finnes ikke godkjente vaksiner mot coronavirus ennå. CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations) er en internasjonal organisasjon med hovedsete i Oslo, som arbeider med å få på plass vaksiner mot virus som kan forårsake epidemier. De har allerede startet arbeidet med å utvikle en vaksine mot det nye coronaviruset, men vaksinen vil mest sannsynlig først være klar om et år.
Det er flere ulike strategier for å lage nye vaksiner. En strategi er å lage en vaksine som inneholder drept virus. Dette er den tradisjonelle måten å lage vaksiner på, men en ulempe er at selve produksjonen da skjer med levende virus, noe som er forbundet med en viss risiko. En annen strategi er å lage vaksiner som kun inneholder utvalgte proteiner fra et virus. For koronaviruset vil de proteinene som utgjør utstikkerne på overflaten sannsynligvis være det beste valget, fordi antistoffer mot disse vil kunne hindre viruset i å trenge inn i vertscellene, og derved også hindre selve infeksjonen.
Et avgjørende poeng ved valg av hvilken vaksinestrategi som velges, er kjennskap til hvilken type immunrespons som vil gi den beste beskyttelsen (korrelat til beskyttelse). Typisk vil antistoffer mot overflateproteiner kunne gi den beste beskyttelsen mot virus, og de fleste av dagens vaksiner er også basert på slike overflateproteiner. Imidlertid er det tilfeller hvor man har sett at antistoffer som beskytter mot et bestemt virus kan forsterke sykdom mot et liknende virus. Det å lage en god vaksine vil derfor også kreve at man tar seg tid til å vurdere hvilken type vaksine som vil være den beste mot akkurat dette viruset.
Vaksinestrategier for å stoppe nye og truende virus
Når det kommer et nytt virus er det viktig å raskt komme i gang med testing av sikkerhet og effektivitet av den nye vaksinen. Det vil da være en fordel om vaksinen er basert på et kjent format, eller aller helst en kjent vaksineplattform. Det er relativt enkelt å identifisere gensekvensen til overflateproteiner på et virus, og det er derfor også i utgangspunktet enkelt å lage vaksiner som består av DNA eller RNA. Spørsmålet er imidlertid hvordan man kan vurdere hvor trolig det er at vaksinen vil fungere effektivt ved vaksinering i mennesker. For det nye coronaviruset er dette en ekstra utfordring siden det ikke finnes vaksiner tilgjengelig på markedet mot andre virus i denne familien (e.g. SARS og MERS), og heller ikke gode dyremodeller som kan indikere effekt i mennesker.
En løsning er å bruke en vaksineplattform som har vist god effekt tidligere mot flere ulike grupper av virus, og hvor man kan anta at ekstrapolering av tidligere funn vil ha gyldighet også for et nytt virus. Vi har i lengre tid arbeidet med utvikling av en vaksineplattform basert på DNA, og hvor virusproteinene er koplet sammen med målstyringsenheter som vil dirigere dem direkte til de mest relevant immuncellene. På den måten ser vi at vi kan øke effekten av vaksinen på en forutsigbar måte, og nå beskyttende nivåer av antistoffer og T-celler etter vaksinering.
Skrevet av Gunnveig Grødeland
Gode kilder for å lese mer:
Illustrasjonsbilde fra NIAID.
One thought on “Om coronavirus og jakten på en vaksine”