I Stavanger Aftenblad 19. juni stiller Margit Vea spørsmålet: «Er vaksiner i menneskekroppen som sprøytemiddel i jorda?» Vaksiner er et tema som for noen skaper stor usikkerhet. Som forskere på hvordan immunsystemet responderer på vaksiner og infeksjon – og i en tid der antallet tilfeller av meslinger har økt dramatisk i Europa – synes vi det er viktig å besvare noen av spørsmålene hun stiller.
Vaksiner gir beskyttelse mot bestemte sykdommer
Vaksiner består av mikroorganismer (virus eller bakterier) som enten er døde eller svekkede. Etter vaksinering setter kroppen i gang et immunsvar rettet mot mikroorganismene i vaksinen. For å fortsette Veas hage-metafor, kan man se på kroppens immunforsvar som gartneren i hagen. Vaksiner hjelper gartneren med å identifisere skadelige mikroorganismer som skal lukes vekk (som meslinger og kikhoste), mens nyttige mikroorganismer får være i fred. Antibiotika derimot, kan fjerne både skadelige og nyttige mikroorganismer. Siden vaksiner reduserer behovet for å bruke antibiotika, er de faktisk med på å bevare vår mikrobiota.
Unaturlig immunitet
Vea hevder at «vaksiner ikke gir livslang immunitet som opplevd sykdom». Dette kommer an på vaksinen. To doser med MMR vaksine gir livslang beskyttelse mot meslinger, i likhet med gjennomgått meslingeinfeksjon. Derimot gir hverken naturlig infeksjon med kikhoste eller kikhostevaksinen livslang beskyttelse. Det er derfor Folkehelseinstituttet anbefaler at man oppdaterer DTP-vaksinen (kikhoste, difteri og stivkrampe) hvert 10. år. Det viktige er at vaksiner gir immunitet uten å måtte gjennomgå sykdommer som kan gi alvorlige senvirkninger og i verste fall være dødelige.
Vaksiner gir ikke autisme
Vea hevder at foreldre som er bekymret for at vaksiner øker risiko for sykdommer som autisme ikke blir tatt på alvor. Vi vil argumentere for det stikk motsatte. Det er få medisinske bivirkninger som har blitt tatt like mye på alvor som vaksiner og autisme.
Sammenhengen mellom MMR-vaksinen og autisme ble vist i en enkelt studie i 1998. Etter publikasjonen viste det seg at legen som sto bak studien hadde løyet om hvordan han hadde kommet frem til funnene sine, og at han hadde økonomiske interesser i resultatene. Artikkelen ble trukket tilbake, og forfatteren mistet retten til å praktisere som lege. I de 20 årene som har gått siden da, har det blitt forsket mye på en mulig sammenheng mellom vaksiner og autisme. Senest i år ble en stor dansk studie publisert med 650 000 barn som var fulgt gjennom mange år. Alle disse store studiene viser det samme: det er ingen sammenheng mellom vaksiner og autisme.
Grunnen til at all denne forskninger er gjort, er at vi som forskere og medisinere tar problemstillingen og bekymringene til foreldre veldig alvorlig. Det fins ikke bevis for at vaksiner gir autisme, og det er på tide at vi og Vea aksepterer det svaret. Da kan vi frigjøre forskningskapasitet til å se like grundig på andre, minst like viktige spørsmål.
Gjør vi oss avhengig av vaksiner?
Nei, vi gjør oss ikke avhengig av vaksiner. Vaksiner er designet for å beskytte mot sykdommer med de samme virkemidlene som en naturlig infeksjon ville gjøre. Den store forskjellen er at vaksiner også er designet slik at du unngår de skadelige konsekvensene av selve sykdommen. Når vi får høy nok vaksinedekning kan vi utrydde sykdommer, som vi oppnådde med kopper i 1980. Den neste sykdommen som vi kan utrydde er polio, men dette betinger at folk følger opp vaksinasjonsprogrammene. Når sykdommen er utryddet, trenger vi ikke lenger vaksinene.
Mikrobiomet og immunforsvaret.
Et sunt mikrobiom er bra, og kan, som Vea skriver, beskytte oss mot sykdom. Et viktig spørsmål blir da, hvordan reguleres mikrobiomet? Bakterier har kun et formål; å finne mat som gir energi til formering. Den viktigste grunnen til at bakteriene ikke vokser ukontrollert er at immunforsvaret regulerer tarmen, og tillater tilstedeværelse av gode bakterier mens de fjerner de som ikke skal være der. Påstanden om at «70 prosent av kroppens immunforsvar sitter i mikrobiomet» er feil. Derimot så utgjør immunforsvaret i tarmen ca. 70 prosent av kroppen immunforsvar. Balansen mellom bakterier som multipliserer, og immunforsvaret som regulerer, bidrar til en sunn tarm.
Vea spekulerer videre i om vaksiner kan skade tarmbalansen, og linker selv til en tekst på nettsiden til «Gut Microbiota For Health». Kilden diskuterer studier som viser det motsatte: at et sunt mikrobiom kan bedre responsen på vaksiner. De etterlyser også mer forskning på andre sammenhenger mellom hvilke bakterier vi har i tarmen, og hvordan vaksiner virker. Det handler altså ikke om at vaksiner er farlige og ødelegger tarmfloraen vår, men om at vi ønsker oss mer kunnskap for å lage bedre vaksiner for fremtiden.
Vår konklusjon er entydig, det å følge vaksinasjonsprogrammet gir både deg og dine barn de beste forutsetninger for et godt liv med en sunn mikrobiota.
Tor Kristian Andersen, postdoktor, Oslo Universitetssykehus – Rikshospitalet.
Ane Marie Andersen, lege og stipendiat, Oslo Universitetssykehus – Rikshospitalet.
Gunnveig Grødeland, Seniorforsker, Oslo Universitetssykehus – Rikshospitalet, og Universitetet i Oslo.
Even Fossum, Seniorforsker, Oslo Universitetssykehus – Rikshospitalet.
Dette innlegget ble først publisert som et svar på et innlegget «Naturen er overalt, også inni deg; ta vare på hagen i magen!» av Margit Vea som ble publisert 19.06.2019