Mantraet fra WHO har vært klart fra begynnelsen: målrettet og bred testing kan hjelpe oss å slå Covid-19 pandemien. Med nye testkriterier fra FHI og en testkapasitet som har vokst mer eksponentielt enn smitten, er Norge klare til å åpne samfunnet igjen. Det betyr at fler vil bli testet fremover. Men hva er det egentlig testen måler, og hvordan bør testing brukes i praksis for å hjelpe oss i kampen mot pandeimien? Det er tema for dagens innlegg!

En test kan være mange ting – og ingen test viser riktig svar hver gang

Det fins mange ulike typer medisinske tester, både i hva som måles, hvordan det måles, og hvordan man bør tolke resultatene. Noen tester er gode til å utelukke sykdom, andre er gode til å bekrefte sykdom. Noen tester er gode til begge deler. Men fordi ingen test viser riktig svar 100 % av tiden, er det alltid en liten sjanse for at svaret man får, er feil. Derfor må man forstå hva en test måler og kjenne til feilmarginene for å kunne tolke svaret riktig.

La oss bruke Covid-19 som eksempel:

Tenk deg at du skal testes for Covid-19. Da er det to alternativer. Enten har du Covid-19, eller så har du ikke Covid-19 – det vet vi jo ikke, derav testen. Når du testes, kan du få enten et negativ eller positiv svar på testen din. Da er det i prinsippet fire alternativer:

	Test viser Covid-19	Test viser ikke Covid-19
Har Covid-19	Sann positiv	Falsk negativ
Har ikke Covid-19	Falsk positiv	Sann negativ

Er det vanlig at Covid-19 testen er falsk negativ – altså ikke påviser viruset selv om man er syk?

Testen for Covid-19 er vist å være god til å påvise virus, og er derfor i teorien god til å bekrefte sykdom hos smittede (for de teknisk interesserte kan man lese mer her). I praksis er det likevel litt mer komplisert. Covid-19 testen må tas fra langt bak i nesen og svelget, og hvis man ikke kommer langt nok bak til riktig sted, får man kanskje ikke tak i viruset. Dessuten må viruset være der hvor man tar prøven fra når man tar prøven. Noen har sikkert lest saker i media om pasienter som tester negativt selv om de har hatt Covid-19 i flere uker. Det har nemlig vist seg at virusmengden i nese og hals er veldig høy den første uken etter man har blitt syk, men faller utover i sykeforløpet. Det hjelper ikke å ta en prøve fra bak i nesen og halsen hvis viruset først og fremst sitter i lungene. Likevel betyr det at tester tatt på korrekt måte tidlig etter man har fått symptomer, er gode til å vise om man har Covid-19.

Er det vanlig at Covid-19 testen er falsk positiv – altså påviser viruset selv om man er frisk?

Hvis man ikke har Covid-19, er det veldig lav sannsynlighet for at testen viser at man er syk. Men det er en annen problemstilling som har dukket opp, nemlig at folk fortsetter å teste positivt lenge etter de har blitt tilsynelatende friske fra Covid-19. Det har skapt hodebry for leger over hele verden. Kan man bli smittet på nytt, kan viruset reaktiveres, og er man smittsom selv om man har blitt frisk?

For å forstå, må vi se litt mer på hva testen faktisk måler. Covid-19 testen påviser sykdom ved å se om det fins arvemateriale fra SARS-CoV-2 viruset i prøven man har tatt (metoden heter sanntids-PCR for de som vil vite mer). Det testen ikke sier noe om, er om arvematerialet kommer fra et dødt virus som ikke er fjernet av kroppen enda, eller levende virus som er smittsomt. Siste nytt i saken kommer fra Sør-Korea. Der har forskere forsøkt å finne levende, smittsomme virus hos pasienter som fremdeles tester positivt for virusets arvemateriale selv om de er fysisk friske. Konklusjonen er gode nyheter for alle: de fant ikke smittsomme virus, og det er høyst sannsynlig rester av døde virus som slår ut på testen. Vi kan altså puste lettet ut, det virker ikke å være snakk om reaktivering eller reinfeksjon.

Testing anbefales nå verken av Folkehelsa eller ECDC (European Center for Disease Prevention and Control) til å si om noen er friske og smittefrie etter hjemmeisolasjon. Testen er rett og slett ikke egnet til å vurdere det! Fordi man har mest virus i luftveiene tidlig i sykdommen, er det da man er mest smittsom. Det er mye bedre å vurdere om noen er smittefrie basert på om symptomene er helt borte, og det har gått tilstrekkelig mange dager siden man ble syk.

Hva kan man gjøre for å øke verdien av testen for Covid-19?

1. Symptomer på Covid-19 er viktigste grunn til å teste.

Symptomer fra luftveiene er det viktigste inngangskriteriet for å testes. Hvis man vet når symptomene startet, kan man lett vurdere om testen tas på et tidspunkt hvor man vil forvente positivt prøvesvar hvis man har Covid-19. Fordi virusmengden i hals og nese ser ut til å være høyest fra dagen man blir syk og en ukes tid fremover, er tester som tas i den perioden mest pålitelige. FHI anbefaler likevel at de som er unge og friske med lette symptomer ser an situasjonen hjemme i to døgn før test vurderes, og det er helt greit. Det er fremdeles viktig å prioritere kapasitet til de med høy risiko for å bli alvorlig syke. Testen bør likevel slå ut lenger enn to dager hvis man har Covid-19, så det er ingen fare i å vente litt.

2. Testing erstatter ikke andre tiltak.

Det er lett å tenke at man bør ta en test hvis man kan ha vært eksponert for Covid-19. Men det er ikke sånn at testen blir positiv i det øyeblikket du får Covid-19 i kroppen. En test tatt to dager etter du var sammen med noen som har fått Covid-19, kan være negativ, før du så blir syk og tester positivt tre dager senere. Karantene er med andre ord et bedre verktøy enn testing for å hindre smittespredning når noen har vært i en risikosituasjon hvor de kan ha fått Covid-19. Hvis man blir syk kan man testes – sjekk flytskjema fra FHI.

Og: siden vi også vet at noen tester positivt i ukesvis etter man har vært syk, er symptomer det viktigste vi har til å vurdere om man faktisk er syk og smittsom akkurat nå. Det forteller ikke testen oss i seg selv. Det er kun i spesielle tilfeller – for eksempel hvis man har sterk mistanke om nylig smitte, og positiv test kan være med å spore eller begrense spredning, man bør vurdere teste asymptomatiske. Det kan for eksempel være i institusjoner som sykehjem.

3. Ikke stol blindt på testing alene.

Det vil dessverre skje at noen som har Covid-19 tester falskt negativt. Derfor skal alle med luftveissymptomer være hjemme til de er friske (eller karantenetiden er over), uansett testresultat. Følg reglene fra Folkehelsa! Det er også alltid viktig å kontakte lege hvis man blir sykere selv om man har testet negativt for Covid-19. Det kan være riktig å teste på nytt, og noen ganger kan det være riktig å stille diagnosen Covid-19 selv om testen var negativ. På sykehus kan man supplere nese/halsprøven med for eksempel prøver fra lenger ned i lungene og CT-bilder. Dessuten er det viktig å huske at ikke alt er Covid-19. Selv om vi er midt i en pandemi, slutter ikke andre ting å gjøre oss syke.

4. Ta i bruk nye tester som måler andre ting.

Vi postet for noen uker siden et innlegg om antistoffer mot Covid-19. Der står det blant annet om hvordan antistoffer kan brukes diagnostisk ved Covid-19 infeksjon. Vi er i Norge på god vei til å få validert tester som måler antistoffer. Det gir oss fler verktøy som kan gi sikrere diagnostikk av Covid-19. For eksempel kan antistofftester brukes til å se om man har gjennomgått sykdom. Selv om vi ikke vet helt sikkert at man blir immun, er det mange ting som tyder på det. Da vil en positiv antistofftest være veldig, veldig nyttig.

Konklusjonen?

Testing blir nå et viktig verktøy for å holde Covid-19 pandemien i sjakk mens samfunnet åpnes. Men som alle medisinske tester, kan ikke Covid-19 testen brukes til alt, og begrenses av sine egne egenskaper. God og riktig bruk av testing i kombinasjon med å følge råd om karantene og isolasjon er det som vil gavne oss mest i den neste fasen av pandemien. Vi i Vaksinebloggen krysser fingrene for at en langsom gjenåpning vil lykkes, med støtte fra fornuftig testing.

Ta vare på hverandre, i fellesskap begrenser vi smitten.

Skrevet av Ane Marie Anderson.

Illustrasjonsbildet er tatt av fernando zhiminaicela fra Pixabay