Året 2020 startet med oppdagelsen av et nytt koronavirus som forårsaket flere tilfeller av lungebetennelse i den kinesiske byen Wuhan, og ble avsluttet med utrulling av flere vaksiner mot covid-19. I løpet av året har forskere lært svært mye om det nye viruset, hvilket har resultert i over 87.000 publiserte vitenskapelige artikler. Vi har derfor ønsket å videreformidle noe av denne informasjon i form av innlegg om vaksinene som er under utvikling, SARS-CoV-2 viruset og covid-19 sykdommen. Til sammen har vi publisert 27 innlegg, og har i tillegg til covid-19 vært innom temaer som kreftvaksiner, vaksinemyter, nye vaksiner mot tuberkulose og poliovaksiner. Vi har også spilt inn 9 episoder av vår podcast Vaksinepodden der vi i hovedsak har snakket om temaer relatert til pandemien.

Som en avslutning på året har jeg satt sammen en liste over fem lærdommer vi har fått eller blitt påminnet om i løpet av 2020.

1. En effektiv vaksine mot covid-19

På slutten av året har vi fått flere effektive vaksiner mot covid-19. Kliniske studier har vist at Pfizer/BioNtech og Moderna sine mRNA vaksiner gir rundt 95% beskyttelse mot symptomatisk covid-19 sykdom. Pfizer sin vaksine er nå godkjent for bruk i EU og Norge, mens Moderna sin vaksine vil godkjennes på nyåret. I tillegg har Universitetet i Oxford/AstraZeneca vist at deres vaksine bestående av endret forkjølelsesvirus gir 60-90% beskyttelse (avhengig av dosering), mens Sinopharm har annonsert at en covid-19 vaksine bestående av døde viruspartikler (såkalt inaktivert vaksine) gir 86% beskyttelse. Andre vaksiner er i siste fase av den kliniske utprøvningen, så det er forventet at vi vil få flere effektive vaksiner i løpet av de nærmeste månedene. Det er tydelig at flere vaksinestrategier beskytter mot covid-19.

Grafen viser økning i tilfeller av covid-19 hos personer som fikk Pfizer sin mRNA vaksine (blå sirkler) eller placebo. Hentet fra FDA.

Det er ingen selvfølge at vi nå har fått en effektiv vaksine mot covid-19. I januar 2020 hadde vi ingen godkjente vaksiner mot noen koronavirus. Flere vaksiner mot koronavirusene SARS og MERS var, eller hadde vært, under utvikling, men ingen av disse hadde kommet til siste fase av den kliniske utprøvningen og vist at de beskyttet mot sykdom. Det var derfor høyst usikkert om de nye vaksinene mot covid-19 ville være effekive.

Tidligere forskning på vaksiner mot SARS og MERS har likevel vært avgjørende for å raskt lage vaksiner mot covid-19. Både Moderna og Universitetet i Oxford jobbet med vaksiner mot MERS som raskt kunne tilpasses covid-19. At vaksinene ble klare innen et år, og at de beskytter så effektivt er likevel over all forventning.

SARS-CoV-2 er det tredje koronaviruset som har hoppet fra dyr til menneske på under 20 år. Nye koronavirus vil dukke opp i fremtiden, men med nye effektive vaksiner stiller vi forhåpentligvis bedre forberedt ved neste smitteutbrudd.

2. Nye vaksineplattformer

Tradisjonelt så har vaksiner bestått av døde eller svekkede virus (eller bakterier). Slike vaksiner kan ta lang tid å utvikle, og krever at potensielt farlig virus dyrkes opp i store mengder. Under covid-19 pandemien har nye vaksineplattformer vært ledende i vaksinekappløpet, og det er spesielt de genbaserte vaksinene som har hatt sitt gjennombrudd. De fungerer ved å tilføre celler hos den vaksinerte en oppskrift på overflatetaggen (spike) fra SARS-CoV-2 viruset, enten i form av RNA eller DNA. Etter at cellene har laget overflatetaggen, gjenkjennes den av immunforsvaret vårt som setter i gang et immunsvar bestående av antistoffer og T celler – som ved en naturlig infeksjon.

En av de store fordelene ved genbaserte vaksiner er at de kan lages raskt, så lenge man kjenner den genetiske sammensetningen av arvestoffet til viruset. Det er faktisk mulig å lage en covid-19 vaksine uten å noensinne ha vært i nærheten av selve SARS-CoV-2 viruset.

Den genetiske sammensetningen av SARS-CoV-2 spike i digitalt format. Denne rekkefølgen av A, T, C og G er alt vaksineforskere trengte for å kunne lage en effektiv vaksine mot covid-19. Illustrert av Tor Kristian Andersen.

Når arvestoffet til viruset ble offentliggjort 10. januar kunne forskere i hele verden umiddelbart begynne å utvikle covid-19 vaksiner. Alt 16. mars startet fase 1 utprøvningen av Moderna sin mRNA vaksine i USA.

Vaksinene mot covid-19 er de første RNA vaksinene som har blitt godkjent for allmenn bruk. Gitt hvor effektive vaksinene har vist seg å være, så vil vi sannsynligvis se flere RNA vaksiner mot infeksjonssykdommer fremover.

3. En verden uten vaksiner

For å begrense spredning av covid-19 har vi måtte isolere syke og sette personer som potensielt er smittet i karantene. Resten av befolkningen har måtte holde avstand, begrense antall kontakter og avstå fra mange av de sosiale aktivitetene vi setter pris på. Hvis det er en ting vi har kjent på alle sammen i løpet av 2020 så er det at smittevernstiltak er noe herk. Heldigvis ser det lysere ut for 2021, selv om det vil ta tid å få vaksinert nok personer til å lette på tiltakene.

Å stenge deler av samfunnet for å begrense smitte er ikke noe nytt. Skoler ble stengt ved polioutbrudd på 50-tallet. Etter hvert som vi har fått effektive vaksiner mot polio og andre infeksjonssykdommer har vi blitt skånet for mange av de mer inngripende smittevernstiltakene. Året 2020 har vært dominert av et enkelt virus vi ikke hadde vaksine mot, og viser hvor sårbare vi fortsatt er for infeksjonssykdommer. At vi nå har vaksiner mot mange av de potensielt dødelige sykdommene som før rammet oss bør vi være svært takknemlige for.

4. Konsekvensen av pandemifornektelse

I 2019 listet WHO opp vaksineskepsis som en av 10 trusler mot global helse. Potensielle pandemier med influensa eller andre infeksjonssykdommer var også på lista. I 2020 har vi sett hvordan anti-vitenskapelige holdninger, ikke bare vaksineskepsis, og en pandemi kan være en farlig kombinasjon. «Sterke» ledere som har nedspilt farene ved covid-19 og ignorert smittevernseksperter har bidratt til smittespredning og økt dødelighet.

Ved starten av pandemien var jeg nysgjerrig på om vaksinekritiske personer ville se nytteverdien av en covid-19 vaksine. Et, i deres øyne, nødvendig onde for å komme oss ut av pandemien. I stedet har mange rett og slett fornektet hele pandemien. I løpet av året har vi sett påstander om at personer dør med og ikke av covid-19, at Bill Gates står bak pandemien, and covid-19 ikke er farligere enn influensa, at covid-19 testene ikke fungerer, at SARS-CoV-2 viruset er dyrket frem i en lab og at en effektiv kur blir holdt tilbake. For å nevne noen. Alle påstandene har blitt tilbakevist gjentatte ganger, men spres fortsatt.

Aktører som Facebook og Twitter har gjennomført tiltak for å begrense spredning av feilinformasjon rundt covid-19 på deres plattformer, men mer bør gjøres for å forhindre at folk eksponeres for potensielt skadelig informasjon.

5. Pandemier er dyrt.

Globalt har ca 1.8 millioner mennesker dødd som følge av covid-19 infeksjon. I tillegg har langt flere blitt alvorlig syke, og mange mennesker sliter med senvirkninger av sykdommen. På toppen av dette kommer alt av menneskelige kostnader som følge av smittevernstiltak og nedstengninger av samfunnet. Være seg økt arbeidsledighet, konkurser, ensomhet eller depresjon. De endelige menneskelige og økonomiske konsekvensene av covid-19 pandemien vil først bli klare når alt er overstått, men vi vet alt at kostnadene har vært enorme.  

Pandemier dukker opp med jevne mellomrom.  Derfor er det viktig å investere i pandemiforberedelser. Det inkluderer forskning og utvikling av nye vaksiner og medikamenter for behandling av infeksjonssykdommer, overvåkning av nye infeksjonssykdommer som smitter fra dyr til mennesker og spredning av kjente patogener, samt beredskapsplaner for hvordan sykdomsutbrudd skal håndteres. Nye vaksinestrategier til tross, den mest effektive måten å forhindre en pandemi på er å oppdage nye smitteutbrudd tidlig og isolere smittede før sykdommen sprer seg.

Når covid-19 pandemien etter hvert slipper taket bør vi derfor alt tenke fremover mot neste pandemi. Vi kan alle se nytteverdien i å ha et effektivt brannvesen selv om det skulle gå litt tid mellom hver brann. Like viktig blir det å opprettholde og styrke institusjoner som jobber med globale og lokale pandemiforberedelser som WHO, FHI og CEPI (for å nevne noen).


Avslutningsvis ønsker jeg å takke alle som har fulgt oss og lest innleggene våre i løpet av året som var, og håper at dere alle får et langt bedre 2021!

Skrevet av Even Fossum

Illustrasjon av Gerd Altmann fra Pixabay

Spre kunnskapen

2 thoughts on “Lærdom fra 2020

  1. Takk for denne bloggen. Den har hjulpet meg å forstå hva det er vi har å hanskes med. Som småbarnsfar i risikogruppen har det vært viktig å forstå best mulig. Nå håper jeg at jeg får vaksinen fort som bare fy. Alle kan ikke få først, det er lett å forstå, men hvorfor tillegges det ikke vekt at man har en foreldrefunksjon? Jeg unner Olga (97) og Helga (101) vaksinen av hele mitt hjerte, men de har tross alt allerede fått med seg dobbelt så mye liv som meg. Og barna deres må vel snart begynne å bli gamle nok til å kunne ta vare på seg selv?

    1. Hei Kjetil,

      Det er et veldig godt spørsmål, som jeg egentlig ikke har et godt svar på. Til nå har prioriteringen i stor grad fokusert på de som har hatt aller størst sansynlighet for å bli alvorlig syke eller dø av smitte. FHI sine prioriteringer er tilgjengelig her (som du sikkert har sett):

      https://www.fhi.no/sv/vaksine/koronavaksinasjonsprogrammet/hvem-kan-fa-koronavaksine/

      Mange land har valgt en annen prioritering enn Norge, så her er det ingen fasit. Personlig så er jeg enig i at forsørgeransvar burde være en del av vurderingen, selv om det nok er et langt mer komplekst kriterie å forholde seg til enn alder.

      Vennlig hilsen

      Even
      (Jeg redigerte bort noe personsensitiv informasjon fra innlegget ditt)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *