Kreft er celler som vokser ukontrollert. En av grunnene til at kreft kan vokse ukontrollert i kroppen er at kreftcellene gjemmer seg for immunforsvaret vårt, slik at de ikke blir nedkjempet. Kreftvaksiner har potensiale til å lære opp immunforsvaret til å lete etter, finne og drepe disse cellene.

Kreft og immunforsvaret

Mutasjoner i cellene våre er noe som oppstår millioner av ganger hver dag. Grunnen til at kreft ikke oppstår hver gang dette skjer, er blant annet fordi kroppen har en rekke forsvarsmekanismer for å forhindre nettopp dette. En av disse forsvarsmekanismene er immunforsvaret vårt som konstant leter etter skadede celler og eliminerer disse før de får sjansen til å utvikle seg videre. Noen ganger kan dog slike muterte celler slippe unna dette forsvaret, for eksempel ved at de utvikler strategier som gjør at de blir usynlig for immuncellene våre. Da kan cellene vokse ukontrollert og til slutt også invadere organer rundt om i kroppen vår.

Kreftvaksiner

Immunterapi har lenge vært et fokus innen kreftforskningen. I 2018 ble Nobelprisen i medisin tildelt James P. Allison og Tasuku Honjo for deres banebrytende metode for å stimulere immunsystemet til å bekjempe kreftceller på. De fant to proteiner (PD-1 og CTLA-4) som begge fungerer som «bremser» på immunsystemet. Ved å blokkere aktiviteten til disse proteinene ble immunsystemet aktivert, og immuncellene startet å drepe kreftceller. Kreftvaksiner er en type immunterapi. Det finnes flere forskjellige måter å utvikle en kreftvaksine på, men (veldig) generelt kan det oppsummeres som vist i figuren under.

Figur 1: Forenklet illustrasjon over hva forskere gjør for å utvikle en kreftvaksine, og hvordan den kan fungere.

Her er det illustrert hvordan man kan lage terapeutiske kreftvaksiner- som til forskjell fra profylaktiske (forebyggende) vaksiner gis til en pasient som allerede har sykdommen. Kreftvaksinen kan inneholde proteiner fra kreftcellene, den kan inneholde immunceller som er trent opp på laben til å angripe kreftcellene, eller den kan inneholde DNA/RNA som koder for proteiner som kreftcellene inneholder.

For å lage en kreftvaksine trenger man å vite hva vaksinen spesifikt skal virke mot. I noen krefttyper, som for eksempel prostatakreft, finnes det proteiner som er veldig høyt uttrykt på kreftcellene i nesten alle pasientene. Her kan man tenke seg at man kan lage en «standard» vaksine som vil virke på flere pasienter. En ulempe med slike vaksiner er at proteinene som er forhøyet/oppkonsentrert i kreftcellene også finnes i normale celler. Da kan man risikere at immunforsvaret også vil gå til angrep mot de friske cellene.

Ideelt sett vil en kreftvaksine virke kun mot kreftcellene, og derfor leter forskerne stadig etter neoantigener (=ny). Dette er antigener som bare finnes på kreftcellene, og ikke på friske celler. Dette kan for eksempel være en mutasjon som fører til at kreftcellen uttrykker et protein A i stedet for et protein B. Da kan man utvikle en vaksine som fører til at immunforsvaret vårt dreper alle celler med protein A, mens det lar alle med protein B (i dette tilfelle normale, friske celler) være i fred. En slik kreftvaksine vil være veldig spesifikk. Ulempen er at neoantigenene vil være forskjellig fra pasient til pasient, og man må dermed utvikle persontilpassede vaksiner.

Kreftvaksiner per dags dato

Kreftvaksiner forskes det mye på. Faktisk er det hundrevis av kliniske studier som tester ut vaksiner mot utallige kreftformer. Samtidig er det flere profylaktiske kreftvaksiner som allerede i bruk. Et eksempel er HPV vaksinen som i Norge tilbys til barn når de er 12 år. HPV står bak nesten alle tilfeller av livmorhalskreft, og også flere andre kreftformer. I Norge begynte man denne vaksineringen for ca 10 år siden så det er for tidlig å si noe om hvor stor effekt den har hatt på forekomsten av livmorhalskreft. Ser man derimot på forekomsten av HPV er denne betydelig redusert i befolkningen som har fått vaksinen, men også hos de som ikke har vaksinert seg. Dette kan forklares ved flokkimmunitet. På bakgrunn av disse funnene forventer vi at forekomsten av livmorhalskreft vil synke betraktelig i årene som kommer. 

Dessverre finnes det ingen terapeutiske kreftvaksiner som idag er godkjent av «Food and Drug Administration» (FDA) eller den europeiske ekvivalenten «The European Agency for the Evaluation of Medicinal Products» (EMEA). Per dags dato er det vanskelig å gjøre kreftvaksinene effektive nok, så i nærmeste framtid, når den første kreftvaksinen blir godkjent, vil den nok måtte gis sammen med tilleggsbehandling hos kreftpasientene.

Skrevet av Marita Westhrin

Bilde av lungekreft av Eric Snyder, 2015, National Cancer Institute lastet opp på Unsplash.

Lenker:

HPV vaksine i Norge

Therapeutic cancer vaccines: Past, Present and Future

Neoantigen vaccine: an emerging tumor immunotherapy

Spre kunnskapen

2 thoughts on “Kreftvaksiner

  1. Så spennende Marita og så godt du forklarer! Vet du noe hvordan meditasjon påvirker cellene og om dette kan forebygge kreft?

    1. Takk for det Anne!
      Det er lite som tyder på at meditasjon har innvirkning på utvikling av kreft, men det kan muligens bidra til å forbedre plager som følge av for eksempel tunge behandlingsregimer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *