Det finnes mange typer influensavirus, og de endrer seg kontinuerlig. Det er grunnen til at det hvert år kommer nye influensavaksiner. Vi forsker nå på universelle influensavaksiner som skal beskytte mot alle typer influensavirus.

Forskningsgruppa vår har som mål å lage nye vaksiner som virker mot alle typer influensa. Vi skal nemlig fokusere på likheten mellom virusene ved å konsentrere immunresponsen mot områdene av influensaviruset som ikke endrer seg.

Influensa er ikke bare influensa

Det er tre hovedtyper av influensavirus: A, B og C, der influensa A og B forårsaker sesonginfluensaen. Influensa C er mer sjelden, og gir i hovedsak mildere luftveisinfeksjoner. Influensa A kan i tillegg gi opphav til influensapandemier, slik vi har sett med spanskesyken i 1918 og svineinfluensa i 2009.

Vi fokuserer på vaksiner mot influensa A siden denne hovedgruppen utgjør den største trusselen mot mennesker.

Influensa A klassifiseres i 18 hovedgrupper der noen gir infeksjoner i mennesker. Klassifiseringen baseres på ulikheter i overflateproteinet hemagglutinin (forkortet HA eller kun H når man snakker om ulike influensagrupper).

Den årlige sesonginfluensaen er forårsaket av influensavirus fra gruppe H1, H2 eller H3, der det hovedsakelig er gruppe H1 og H3 som har sirkulert de siste årene. Du kan lese mer om hvordan WHO plukker ut influensavarianter til den årlige influensavaksinen her.

I tillegg har vi H5, H7 og H9 gruppene som hovedsakelig finnes i fugler. Disse virusene har med jevne mellomrom smittet over fra fugler til mennesker, hvor de da har svært høy dødelighet. Enkelte av disse influensavirusene har fått mye oppmerksom i media, som for eksempel H5N1 viruset i 2006. Grunnen er at disse virusene har potensiale for å forårsake pandemier dersom de tilegner seg evnen til å smitte mellom mennesker.

Utvikling av nye vaksineformater som kan gi bred beskyttelse mot både sesonginfluensa, og nye influensavirus med pandemisk potensiale er derfor en prioritet.

Fokus på likhet

Dagens influensavaksiner fungerer i hovedsak ved at immunforsvaret lager antistoffer som gjenkjenner HA fra et bestem influensavirus, for eksempel H1 eller H3. Antistoffene binder seg til overflaten av influensaviruset og hindrer at viruset infiserer nye celler.

Det som skiller våre vaksiner fra eksisterende influensavaksiner, er at vi dirigerer immunsystemet til å fokusere på områder av influensavirusene med lite variasjon. Dette er ofte områder av viruset som har viktige funksjoner for at det skal kunne formere seg og overleve, og derfor ikke kan endres for mye.

Vi har utviklet to ulike influensavaksiner for å styre immunsystemet mot områdene som er felles for ulike virusgrupper. Begge vaksinene er såkalte subenhetsvaksiner, der man vaksinerer med en del av influensaviruset (som for eksempel HA), i stedet for hele viruset.

Bredt beskyttende antistoffer

Den første vaksinen vi har utviklet i laboratoriet består av en blanding av HA fra mange ulike grupper av influensa A virus (se illustrasjon). På denne måten vil felles områder bli mer synlige for immunsystemet, mens de områdene som er spesifikke for et bestemt virus vil skjules i mengden. Resultatet er at vi får dannet antistoffresponser mot områdene som er felles, og dermed får dem vaksinerte bred beskyttelse mot influensa A.

‘Drepe T-celler’

Den andre vaksinen vi har utviklet gir økt antall av en type immunceller som kalles «drepe T-celler». Disse immuncellene har som oppgave å ta livet av virusinfiserte celler, og dermed hindres produksjon av nye virus. T-cellene gjenkjenner små deler (kalt peptider) av influensaviruset som vises frem på de infiserte cellene.

Det spennende er at drepe T-celler kan gjenkjenne peptider som er identiske i mange typer influensavirus. Ved å utvikle nye vaksiner som gir bedre drepe T-celle responser, så kan vi også bidra til mer universelle influensavaksiner(3).

Gjennom å utvikle vaksiner som fokuserer på likheten mellom ulike influensatyper, så kan vi kanskje gå bort fra årlige influensavaksiner og samtidig være bedre forberedt på fremtidige influensapandemier.

Det er fortsatt usikkert om og når disse vaksinene vil være klare til allmenn bruk, men det jobbes nå med å få i stand den første kliniske utprøvningen i mennesker.

Skrevet av Gunnveig Grødeland og Even Fossum

Dette innlegget er en sampublisering med Ekspertsykehuset

Illustrasjonsbilde av Lucas Vasques på Unsplash

Referanser:

1. Anderson, A. M., M. Baranowska-Hustad, R. Braathen, G. Grodeland, and B. Bogen. 2018. Simultaneous Targeting of Multiple Hemagglutinins to APCs for Induction of Broad Immunity against Influenza. J. Immunol. 200: 2057-2066.
2. Baranowska, M., A. G. Hauge, C. Hoornaert, B. Bogen, and G. Grodeland. 2015. Targeting of nucleoprotein to chemokine receptors by DNA vaccination results in increased CD8(+)-mediated cross protection against influenza. Vaccine 33: 6988-6996.
3. Lysen, A., R. Braathen, A. Gudjonsson, D. Y. Tesfaye, B. Bogen, and E. Fossum. 2019. Dendritic cell targeted Ccl3- and Xcl1-fusion DNA vaccines differ in induced immune responses and optimal delivery site. Sci. Rep. 9: 1820.