Hurtigtestene for covid-19 viser om man er smittsom, og har blitt et viktig verktøy for å hindre smittespredning. Men hvordan fungerer de egentlig?

Gjenkjenner selve viruset.

I løpet av høsten og vinteren har hurtigtestene blitt en del av hverdagen for mange av oss. Ved symptomer på sykdom kan hurtigtestene gi et raskt, og som oftest riktig, svar på om man er smittet av SARS-CoV-2. Hurtigtestene er likevel noe mindre treffsikre enn PCR-testene, og forklaringen ligger i hva de ulike testene gjenkjenner.

Mens PCR-testene gjenkjenner arvestoffet til SARS-CoV-2 viruset, så gjenkjenner hurtigtestene selve viruspartikelene. PCR-testene fungerer også ved å kopiere opp arvestoffet til viruset, og kan derfor gi positivt utslag på selv noen få viruspartikler eller på rester av virus etter gjennomgått smitte. Hurtigtestene er derimot avhengig av større mengder med viruspartikler for å gi positivt utslag, og viser at man sannsynligvis også er smittsom. (Mer om dette på Anne Spurkland sin blogg Immunglimt)

Innholdet i hurtigtesten

Testen inneholder en vattpinne for å ta prøve, og som stikkes opp i nesa.  

Deretter plasseres pinnen i en løsning som har flere ulike funksjoner. Løsningen inneholder hovedsakelig salter og fungerer som en buffer som stabiliserer pH og sørger for at testen gjennomføres under de riktige forholdene. I tillegg inneholder løsningen reagenser som løser opp slim, snørr og andre ufyseligheter som følger med vattpinnen, og sørger for at viruspartiklene blir tilgjengelige.  

Selve prøveplaten består av en prøvesone der vi drypper løsningen ved siden av en koblingssone der det ligger antistoffer som gjenkjenner SARS-CoV-2 viruset (Figur 1). Disse antistoffene er koblet til bittesmå fargede partikler (nanopartikler). Lengre «opp» på prøveplaten finner vi testsonen som består av en membran med to bånd der det er festet to ulike antistoffer (disse er merket T og C på platen). Båndet som er merket T består av et antistoff som gjenkjenner og binder SARS-CoV-2 viruset, mens båndet som er merket med C har antistoff som gjenkjenner antistoffene fra koblingssonen (de som er merket med nanopartikler).

Figur 1: Illustrasjon av en prøveplate fra en hurtigtest.

En eller to streker på platen?

Når vi drypper løsningen på prøvesonen vil væsken begynne å vandre oppover mot koblingssonen på grunn av kapillarkrefter (Figur 2 – 1). Hvis prøven inneholder SARS-CoV-2 viruspartikler vil de også bli ført med væsken til koblingssonen der de vil binde seg til antistoffene merket med nanopartikler. Væsken vil så føre koblingen av virus og merkede antistoff opp mot testsonen (Figur 2 – 2). Der vil viruspartiklene feste seg til antistoffene i T-båndet. Siden viruspartiklene også er koblet til de merkede antistoffene så får vi en gradvis akkumulering av merkede antistoff i T-båndet. Det fører til et fargeskift og dannelsen av en rød strek på testen. Siden kun en del av de merkede antistoffene vil bli stoppet av T-båndet, så vil resten vandre videre og bli fanget opp av antistoffene i C-båndet (Figur 2 – 3). Resultatet er to røde streker i testsonen, og en positiv test.

Hvis prøveløsningen ikke inneholder virus så vil de merkede antistoffene fra koblingssonen vandre forbi antistoffene i T-båndet og bare bli fanget opp av antistoffene i C-båndet. Vi får da kun en rød strek i testsonen og et negativt prøvesvar (Figur 2 – 4). 

Figur 2: Illustrasjon av hva som skjer på prøveplaten når vi tar en hurtigtest.

      

Utfordringer med hurtigtestene

Den kanskje største utfordringen med hurtigtestene er falske negative prøver. Altså at testen gir et negativt prøvesvar selv om personen faktisk er smittet. Siden man trenger en viss mengde med viruspartikler i prøven for å få et positivt signal, så kan man fort få et negativt prøvesvar tidlig etter smitte. Man har rett og slett ikke nok virus i nesa enda. Det kan derfor ta et par dager fra man begynner å få symptomer til man faktisk tester positivt på en hurtigtest.

Hurtigtestene kan også gi falske positive svar – man får positivt prøvesvar selv om man ikke er smittet. Falske positiver er langt mer sjeldne enn falske negativer, men kan gi mye frustrasjon når de forekommer. Ved positivt prøvesvar skal man følge opp med en PCR-test, og hvis man ikke er smittet vil denne sannsynligvis være negativ. Det skal mye til for å få falskt positivt svar på både hurtig og PCR test. Siden PCR-testen trumfer hurtigtesten, så antas man å være negativ.

For å gi et troverdig resultat så må hurtigtestene gjennomføres på riktig måte. Det finnes mange videoer på nett som viser at brus og juice kan gi positivt utslag på hurtigtestene. En gruppe britiske forskere har til og med gjennomført en studie der de har sett på hvilke typer leskedrikker som kan gi positivt utslag. Konklusjonen er at de fleste typer brus eller juice kan gi et positivt prøvesvar.

Det betyr ikke at hurtigtestene er dårlige, men heller at man ikke kan stole på resultatet hvis man ikke følger bruksanvisningen. Som nevnt over så er formålet med testløsningen å sørge for riktig pH og konsentrasjon av salter for å få spesifikk binding av antistoffene til viruspartiklene. Siden brus og juice har veldig lav pH, så kan det føre til at de merkede antistoffene klumper seg sammen og at de fester seg til uspesifikt til antistoffene i T- og C-båndene. Det vil gi et fargeskift og et tilsynelatende positivt svar, men skyldes uspesifikk binding på grunn av feil testforhold.

Temperatur kan også påvirke resultatet, og lagring av testen ved for høy eller lav temperatur kan resultere i feil prøvesvar. Hurtigtesten bør derfor gjennomføres ved romtemperatur.

Skrevet av Even Fossum

Spre kunnskapen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.