Ovenfor er Odin avbildet med ravnene sine, Huginn (Tanke) og Muninn (Hukommelse).

Det adaptive immunforsvaret vårt fungerer ved å huske hvordan et patogen, for eksempel et virus som SARS-CoV-2, ser ut slik at neste gang det kommer på besøk så er vi mye bedre rustet til å eliminere det før det får gjort så mye skade. Det opprettes altså en immunologisk hukommelse. Dessverre så har hukommelse en tendens til å bli dårligere med tiden, og immunologisk hukommelse er intet unntak. Det er altså helt vanlig at en immunrespons går nedover over tid. 

Det store spørsmålet er hvor fort immunresponsen går nedover. Svaret vil være avgjørende for om befolkningen kan bygge opp flokkimmunitet over tid, eller om vi kan forvente regelmessige reinfeksjoner med samme virus.

Hva vet vi så langt? 

Det ser ut som de fleste husker SARS-CoV-2 i minst 6 måneder. Jeg går igjennom de forskjellige delene av immunologisk hukommelse mot SARS-CoV-2 i mer detalj nedenfor.

Antistoffer

Antistoffer beskytter ved å ødelegge for viruset. De kan binde seg til viruset og hindre at det får infisert cellene våre, og de kan også markere viruset slik at det blir drept av immunceller. Antistoffresponsen mot SARS-CoV-2 etter infeksjon ser ut til å være relativt stabil over tid, i minst 4 måneder for 91% av smittede i denne studien. I  denne studien (denne er ikke fagfellevurdert enda da den er veldig fersk) virker antistoffene å være tilstede i minst 6 måneder med en sakte nedgang over tid. Dette ser altså ut som en vanlig immunrespons. 

B-celler

Dette er cellene som lager antistoffene. Etter infeksjon vil noen av disse B-cellene få i oppgave å kontinuerlig skille ut antistoffer. Disse antistoffene sirkulerer i kroppen vår og er klare til å reagere med en gang de kommer i møte med viruset igjen, og det er mengden av disse antistoffene som måles i studiene ovenfor. Andre B-celler får i oppgave å bli såkalte hukommelses B-celler. Disse cellene går i en slags dvale og er klare til å bli vekket raskt og begynne å produsere mer antistoff skulle det bli behov for det. 6-måneders studien ovenfor målte et relativt stabilt nivå av hukommelses B-celler mot SARS-CoV-2 i hele perioden. 

T-celler 

En av oppgavene til T-celler er å hjelpe B-celler. En annen er å drepe infiserte celler. Etter endt virusinfeksjon, får mange T-celler i oppgave å holde seg i live i tilfelle samme virus dukker opp igjen på et senere tidspunkt. De står altså parat og venter for å kunne sette i gang en rask respons ved behov. Dette er hukommelses T-celler. Igjen, så ser forskerne i 6-måneders studien at T-celler som kjenner igjen SARS-CoV-2 er tilstede hele perioden, og går ned over tid.  

Flere studier med lignende funn finner du her og her.

Fra disse studiene kan man se at immunresponsen mot SARS-CoV-2 stort sett ser ut som en normal hukommelsesrespons mot et virus. Det ser altså ikke ut som SARS-CoV-2 har en eksepsjonell evne til å ødelegge for hukommelsesresponsen vår, i alle fall ikke i en stor skala, slik det var noe snakk om i starten av pandemien. Det er bra.

De fleste lager altså immunresponser mot viruset som varer i minst 6 måneder, men er de gode nok til å beskytte mot reinfeksjon?

Det har vært sporadiske meldinger om reinfeksjon med SARS-CoV-2. Det kan kanskje høres skremmende ut men dette er forventet fordi ikke alle individer klarer å lage en bra nok immunrespons ved første forsøk. På nåværende tidpunkt er det vanskelig å vite hvor stort problem reinfeksjon er, delvis fordi pandemien tross alt ikke har vart så lenge (selv om det føles som en evighet), men også fordi det trengs flere studier.

Som en indikasjon på hva vi har i vente kan vi se på hvor hyppig andre koronavirus smitter. I en artikkel med den noe nedslående tittelen «Seasonal coronavirus protective immunity is short-lasting», ble koronavirussmitte fulgt hos en gruppe nederlendere over en periode på 35 år! I studien ble det tatt blodprøver fra forsøkspersonene med ca 3 måneders mellomrom. Blodet ble testet for antistoffer mot ulike koronavirus. Hvis forskerne så at mengden antistoff mot et koronavirus økte fra en prøvetakning til den neste, så ble det antatt at personen hadde gjennomgått en infeksjon. Når alle prøvene var analysert viste det seg at det var forholdsvis vanlig å bli smittet med samme koronavirus to ganger i løpet av et år.

Det er altså mulig at SARS-CoV-2 vil oppføre seg som andre koronavirus der reinfeksjon er vanlig i løpet av et år, muligens med mildere symptomer grunnet en grad av immunitet fra tidligere infeksjoner. Dette er noe vi ønsker å unngå, i alle fall om SARS-CoV-2 fortsetter å gi alvorlig sykdom.

Hva betyr dette for vaksiner?

For å bekjempe SARS-CoV-2 er vi avhengige av gode vaksiner, og vi har fått veldig lovende meldinger i de siste fra flere vaksineprodusenter som rapporterer om opptil 94,1% vaksineeffekt (94,1% reduksjon av sykdom i den vaksinerte gruppen sammenlignet med den uvaksinerte) og 100% beskyttelse mot alvorlig sykdom. Det er for tidlig å si noe om hvor lenge de vaksineinduserte immunresponsene varer, og det kan variere mellom de forskjellige vaksinene, men det ser i hvert fall ikke ut som det er noe ved selve viruset som skulle tilsi at de ikke skulle bli langvarige. 

Det er mulig vi må leve med at SARS-CoV-2 har etablert seg i befolkningen for godt, slik andre koronavirus har gjort, og at sesongvaksinering mot SARS-CoV-2 med fokus på utsatte grupper blir en realitet. Blir dette fremtiden er det selvfølgelig bra å ha vaksiner som kan beskytte mot alvorlig sykdom. Men (språkrådet sier det er greit å begynne en setning med «men») det store håpet er uten tvil at vaksinene kan gi såpass gode hukommelsesresponser og at mange nok velger å vaksinere seg at vi kan få bukt med SARS-CoV-2 for godt. Håpet er altså at vaksinene gjør det mulig å forhindre SARS-CoV-2 fra å oppføre seg som de andre koronavirusene og etablere seg i befolkningen. 

Det er fortsatt under et år siden pandemien startet og vi har så vidt begynt å få de første dataene fra kliniske studier. Det er fortsatt for tidlig å si hvor godt og hvor lenge hukommelsesresponsen mot SARS-CoV-2 (etter naturlig infeksjon og vaksinering) beskytter, og dermed om vi må leve med SARS-CoV-2 eller om vi klarer å kvitte oss med det for godt. Vår evne til å lage responser mot SARS-CoV-2 sammen med de ferske nyhetene fra vaksinefronten gir håp for en mer normal hverdag i relativt nær fremtid.

Skrevet av Arnar Gudjonsson.

Bilde: Wikimedia Commons, originalt fra manuskript SÁM 66.

Spre kunnskapen

4 thoughts on “Hvor godt husker immunforsvaret vårt SARS-CoV-2?

  1. Hei Arnar og takk for fin artikkel.
    To spørsmål:
    1) Vet en noe om hvordan de inkluderte i den nederlandske studien følte seg? Hadde de symptomer når antistofftiteret steg for andre gang?
    2) Hvordan kan en enkel RNA sekvens i et liposom reise en god immunrespons? Where is the danger signal? Hva gir T cellerespons?

    1. Hei Inger, og takk for gode spørsmål!

      1) Ja, de dokumenterte symptomer på influensalignende sykdom (ILI) mellom hver prøvetaking, og den eneste signifikante korrelasjonen var mellom feber (i over tre dager) og NL63-viruset. Det skal sies at det kun var 10 individer i denne studien, og de så også tendenser med for eksempel hodepine (da mot «any virus»).

      2) Du spør godt. Jeg tror ikke man vet svaret helt. A) Jeg har forstått det slik at mRNA-vaksiner kan aktivere «for godt» og på den måten ødelegge for utrykk av antigenet. Så nå bruker de modifiserte nukleosider for å minimere aktivering av det medfødte immunforsvaret (type 1 interferoner). Det kan tenkes at RNA’et de bruker aktiverer på en «passende» måte, altså mindre fordi det er modifisert, men fortsatt gir noe danger signal fordi det er exogent. Det finnes også måter å gjøre mRNA-vaksiner mer stimulerende, men jeg er ikke kjent med om Pfizer og BioNTech eller Moderna har gjort det. Lipidsammensetningen i liposomene kan også spille en rolle, og jeg tror de har brukt lipider som ikke stimulerer for mye eller på en uheldig måte. En mulig grunn til at man får gode responser er at vaksinen tolereres godt (ikke stimulerer for mye) slik at man får et relativt langvarig uttrykk av antigenet som fører til at det er tilgjengelig for B-cellene i lengre tid. Slikt uttrykk ligner mer på en naturlig infeksjon enn en bolus injeksjon av proteiner gjør. Så jeg tror at danger signalet kommer fra RNA’et siden det er exogent, og muligens noe fra lipidene. De har klart å balansere danger signalet slik at man får et mer langvarig uttrykk enn ellers og at det bidrar til en god respons. B) Det kan være at T-celleresponsen settes i gang av transfekterte dendrittiske celler. Eventuelt også at de spiser rester av andre transfekterte celler som dør, og får tak i antigenet på den måten.

      Mvh
      Arnar

    1. Hei Hanna.
      Jeg antar du spør om Covid-19 vaksinene,
      Pfizer sin er den første som blir tatt i bruk og inneholder følgende (Jeg beholder navnene på engelsk):

      Aktiv ingrediens:
      – nucleoside-modified messenger RNA (modRNA) som koder for spike-proteinet (S) fra SARS-CoV-2

      Lipider (for å pakke inn og beskytte RNA’et, og sørge for at det kommer seg inn i cellene):
      – (4-hydroxybutyl)azanediyl)bis(hexane-6,1-diyl)bis (ALC-3015)
      – (2- hexyldecanoate),2-[(polyethylene glycol)-2000]-N,N-ditetradecylacetamide (ALC-0159)
      – 1,2-distearoyl-snglycero-3-phosphocholine (DPSC)
      – cholesterol

      Salter (for at vaksinen skal ha samme pH som kroppen):
      – potassium chloride
      – monobasic potassium phosphate
      – sodium chloride (NaCl)
      – basic sodium phosphate dihydrate

      Andre (for å beskytte vaksinen når den er frossen):
      – sucrose

      God jul!

      Mer info her:
      https://www.fda.gov/emergency-preparedness-and-response/coronavirus-disease-2019-covid-19/pfizer-biontech-covid-19-vaccine

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *