Det er nå rapportert 6 tilfeller av alvorlig blodpropp i kombinasjon med blodplatefall og/eller blødninger etter vaksinering med AstraZeneca sin covid-19 vaksine. Av disse har fire personer omkommet. Torsdag 18 mars uttalte leger og forskere ved Rikshospitalet og UNN at de hadde funnet en sannsynlig kobling mellom vaksinen og sykdomstilfellene. Samme dag anbefalte Det europeiske legemiddeltilsynet å gjenoppta vaksinering etter å ha konkludert med at nytten av AstraZeneca vaksinen er større en risikoen for alvorlige bivirkninger. FHI og Legemiddelverket har likevel valgt å avvente gjenopptak til de har en bedre oversikt over om det er en assosiasjon mellom vaksinen og tilfellene av blodpropp.

I dette innlegget deler jeg mine tanker rundt AstraZeneca vaksinen, og forklarer hvorfor jeg mener det vil være mer fornuftig å avslutte bruken fremfor å risikere flere alvorlige bivirkninger som følge av vaksinen. Dette er mine meninger, og representerer ikke min arbeidsgiver (Oslo Universitetssykehus) eller de andre medbloggerne på vaksinebloggen.

Kort om AstraZeneca vaksinen

AstraZeneca vaksinen ble tidlig ansett som en av de beste kandidatene for å få stoppet pandemien. Vaksinen er basert på et modifisert forkjølelsesvirus og kan produseres i store mengder. Til tross for noe forsinket levering av vaksinedoser til EU, så regner selskapet fortsatt med å kunne levere 3 milliarder doser i løpet av 2021. Vaksinen er betydelig rimeligere å produsere sammenlignet med mRNA vaksinene fra Pfizer og Moderne, og er i tillegg temperaturstabil. Det er en egenskap som er svært viktig ved vaksinering i utviklingsland der det kan være vanskelig å lagre og distribuere vaksiner som krever – 70°C (som Pfizer vaksinen).

Kliniske studier har vist at AstraZeneca vaksinen gir god beskyttelse mot covid-19 (70% beskyttelse mot symptomatisk sykdom), og at vaksinen effektivt forhindrer alvorlig sykdom og død. Utprøvningen gav heller ingen indikasjon på alvorlige bivirkninger etter vaksinering.

En sjelden bivirkning

Til nå er over 120.000 nordmenn vaksinert med AstraZeneca sin vaksine. Hvis det er en sammenheng mellom vaksinen og tilfellene av blodpropp, og forekomsten så langt er representativ på hva vi kan forvente, så er det snakk om ca 1 tilfelle pr 20.000 vaksinerte. Det innebærer at hvis vi hadde vaksinert hele Molde kommune, så kunne vi forventet et tilfelle av blodpropp. Det er med andre ord snakk en svært sjelden, men en veldig alvorlig, bivirkning.  Så hvordan skal vi vurdere risiko knyttet til vaksinen opp mot nytteverdien?

Risiko-nytte vurderinger

Risiko-nytte er et vanskelig begrep å forholde seg til, og vil være avhengig av en rekke faktorer. Hvor sannsynlig er det å bli smittet med covid-19, og hvor sannsynlig er det å bli alvorlig syk hvis man først blir smittet. Hvor sannsynlig er det å få en alvorlig bivirkning etter vaksinering? Hvor effektiv er vaksinen, og finnes det en alternativ vaksine som heller kan benyttes? For å nevne noen. Forutsetningen her er at koblingen mellom vaksinen og tilfellene av blodpropp/blodplatefall faktisk stemmer. Hvis FHI og Legemiddelverket sine undersøkelser viser at det ikke er en sammenheng, eller hvis det er mulig å identifisere personer med økt riskiko for slike bivirkninger, så vil selvfølgelig vurderingen endre seg.

Risiko for å bli smittet vil være avhengig av hvor mye smitte det er i samfunnet. I en situasjon med stor smittespredning og høy risiko for alvorlig sykdom så kan det rettferdiggjøres å bruke en vaksine som gir flere bivirkninger, enn i en situasjon med lite smittespredning og lav risiko for alvorlig sykdom.

Selv om smitten har vært stigende i Norge den siste tida, så er det fortsatt store deler av landet der det er lite eller ingen smitte. Å skulle vaksinere med AstraZeneca vaksinen i disse regionene vil dermed ikke nødvendigvis forhindre alvorlige covid-19 tilfeller, men vil kunne medføre alvorlige bivirkninger.

De siste ukene har vi innført strenge tiltak som forhåpentligvis vil redusere smittespredningen fremover. Vi kan se en antydning til at økningen i smitte avatar, men det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til påskeferien. Heldigvis er vi også på vei inn i det som anses som lavsesong for koronavirus. I fjor så vi svært lite smitte i løpet av sommermånedene, til tross for reduserte smittevernstiltak. I år er det en større usikkerhet knyttet til de nye virusvariantene, men det er likevel sannsynlig at sommermånedene vil bidra til et lavere smittetrykk. Risiko er igjen at vi bruker AstraZeneca vaksinen i en periode med lavt smittetrykk, og i hovedsak sitter igjen med de potensielle bivirkningene.

Sannsynligheten for å bli alvorlig syk med covid-19 henger sammen med alder. Tilfellene av blodpropp som er rapportert har forekommet hos yngre personer (under 55 år). Siden dette er personer som i utgangpunktet har lavere risiko for å bli alvorlig syke eller dø av covid-19, så vil potensielle bivirkninger veie tyngre.

Til slutt er det viktig å påpeke at vi har flere alternative covid-19 vaksiner. Både Pfizer og Moderna sine vaksiner har blitt brukt i Norge over noe tid, og det har ikke blitt rapportert lignende sykdomstilfeller. I tillegg kan vi forvente leveringer av Johnson & Johnson sin vaksine fra og med april. I følge FHI vil det ikke medføre en omfattende forsinkelse i vaksinasjonsprogrammet å avslutte bruken av AstraZeneca vaksinen.

Jeg mener derfor det kan medføre en unødvendig risiko å videreføre bruken av AstraZeneca vaksinen. Spesielt gitt at Norge ikke er avhengig av denne vaksinen for å få vaksinert det meste av befolkningen frem mot sommeren. Alvorlige bivirkninger kan undergrave tilliten til covid-19 vaksiner generelt, og i verste fall føre til lavere vaksinedekning på sikt.

Vaksiner må være trygge

Vaksiner gis som regel til friske personer, og har derfor strenge krav til sikkerhet. Dødsfallene og sykdomstilfellene som har kommet etter vaksinering med AstraZeneca er svært alvorlige, og hvis det er en assosiasjon med vaksinen så bør vi heller avslutte bruken. Vi risikerer at fortsatt bruk bidrar til flere alvorlige tilfeller av bivirkninger i en periode der smittespredningen kan være avtakende. En ting er å godta risiko på egne vegne, men de som jobber med å vaksinere befolkningen må også være komfortable med å anbefale andre og ta vaksinen. For min egen del ville jeg nok ha tatt AstraZeneca vaksinen hvis jeg fikk tilbud om den i dag, men jeg er mindre sikker på om jeg ville anbefalt mine nærmeste om det samme.

Skrevet av Even Fossum

Bildet er tatt av Alexandra_Koch fra Pixabay

Spre kunnskapen

2 thoughts on “Hva gjør vi med AstraZeneca vaksinen?

  1. It feels like that many discussions on the AstraZeneca vaccine have a short-sighted approach to the problem. What they tend to consider is that death caused by COVID-19 in Norway is relatively rare. Another point they usually discuss is that big areas of the country do not suffer from a high infection rate, although they tend not include that closely populated, urban areas do struggle with recurring lockdowns.
    For example, a study published by FHI in December 2020 pointed out that Oslo and Bergen, which had the most severe restrictions during the pandemic, were burdened worst in the country with mental health problems caused by the pandemic. In addition, the study found that the number of those suffering from mental health complaints and loneliness increased and were highest among young people and those living alone. Three of four students were reported lonely and 25% of participants were not satisfied with their lives. And while the study reported that participants had an optimistic view of the future, one must wonder how it developed since then, considering that Oslo was under some measure of lockdown ever since data collection in the study, now approaching about six months.
    We must also consider the economic impact of withdrawing AstraZeneca (and likely Janssen) from the vaccine-pool. First and foremost, throwing out several hundred thousand of doses likely costs a pretty penny for society. But more importantly, the now approximated two months delay might cause life or death problems for small businesses, that have not yet gone bankrupt, and businesses in hospitality and tourism that seem to be just waiting to go down.
    Admittedly, I am not a medical doctor, just a social scientist. Still, it seems to me that even medically, there must be other considerations. For example, certain contraceptives might cause blood clotting at a much higher rate as the AstraZeneca vaccine and some over the counter NSAIDs also have blood clotting among their side effects. In addition, one would suppose that there must be medical mitigation measures to deal with the problem. The few that comes to mind for a medically non-educated person is that many elderly people use medication against blood clots and that one could caution patients to be mindful of the possible symptoms.
    All in all, the social debate should consider more aspects, or if they were considered, should they be made public. At the moment, the issue is either publicized as a negative proclamation from a medical professional, a person whose words everyday people in society are conditioned to take for granted, or as daily news, providing something much needed in a Norway lacking interesting events to publish about due to the pandemic. And while by now this manner of discussion likely managed to scare off a good portion of people that would take the AstraZeneca vaccine, there might be still a considerable crowd that would like to take the chance – especially if the medical profession starts to discuss possible measures to make it possible, instead of summarily shutting it down.

Legg igjen en kommentar til Oreca Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *