Dette spørsmålet får jeg ofte når jeg forteller at jeg jobber med å utvikle en malariavaksine. Tenkte derfor å prøve å besvare det litt skikkelig i dette innlegget.

Man regner med at ca. halvparten av jordas befolkning står i fare for å få malaria per år. Antallet som faktisk får malaria hvert år er over 200 millioner mennesker, og av disse dør 500 000 av sykdommen, flesteparten er barn under 5 år. De fleste tilfeller av malaria finner man i Afrika, sør for Sahara, men også i sør-øst Asia, øst-Middelhavet samt i deler av Amerika. Malaria har vist seg å være veldig vanskelig å ta knekken på, og tross mange tiår med intens innsats er det fortsatt ingen vaksine mot malaria som rutinemessig er i bruk. Det haster derfor å utvikle en god og varig vaksine mot malaria!

Slik får man malaria

Malaria overføres til mennesker via bitt fra mygg som er infisert med parasitter. Disse parasittene finnes i spyttet til myggen og overføres derfra til personen når myggen biter. Parasittene finner veien til leveren og blodbanen, og begge steder formerer den seg godt og blir til enda flere parasitter. En mygg som ikke bærer malariaparasitter fra før, og som biter en infisert person, blir så smittet via blodet til personen. Denne myggen kan dermed bære parasitten til neste offer. Og sånn fortsetter det, fra mygg til menneske, fra menneske til mygg osv. Typisk tar det omtrent 7-18 dager fra man blir infisert til man utvikler symptomer. I begynnelsen ligner symptomene på dem man får når man har influensa: feber, skjelving, hodepine, muskelsmerter og oppkast er vanlig. Uten behandling kan visse typer av malaria gi livstruende komplikasjoner som pustebesvær og organsvikt.

… og slik beskytter man seg:

Plakat fra 2. verdenskrig. Bilde: Offentlig eiendom, U.S. National Archives and Records Administration

Det finnes tiltak for å begrense spredningen av malaria som bruk av myggnett behandlet med innsektsmidler og spraying med innsektsmidler innendørs. Medisiner mot malaria brukes også preventivt for å unngå sykdom, særlig blant gravide og små barn som bor i områder hvor overføring av malariaparasitten er mye utbredt. Også reisende til malariautsatte områder kan i forkant av reisen behandles med medisiner. Bruk av medisiner er dog ingen varig løsning mot malaria, og en bekymring knyttet til bruk av innsektsmidler er at malariamyggen utvikler resistens slik at middelet på sikt ikke lenger er effektivt. Resistens ser man allerede tegn på.

Utvikling av malariavaksine – 30 år and counting…

I bildet under kan man se tidslinjen for hvor lang tid det gikk fra man oppdaget hvilke patogen som forårsaker en sykdom til når man hadde en vaksine mot den. I 1880 oppdaget franskmannen Charles Louis Alphonse Laveran at det er parasitten Plasmodium falciparum som forårsaker malaria. I dag vet man at malaria kan forårsakes av ulike typer malariaparasitter, men Plasmodium falciparum er den mest dødelige formen globalt sett. I motsetning til vaksinen mot meslinger, som tok 10 år å lage fra man oppdaget viruset som forårsaker meslinger, har man nesten 140 år etter oppdagelsen fortsatt ikke en god vaksine mot malaria. 

Tidslinje for vaksineutvikling for ulike sykdommer.

Selv om det per i dag ikke finnes en kommersielt tilgjengelig vaksine mot malaria, finnes det en vaksine som er i utprøvningsstadiet. Denne heter RTS,S og er den første og eneste vaksinen som viser delvis beskyttelse mot malaria i små barn. RTS,S virker mot nettopp Plasmodium falciparum. I 1984 bestemte et av verdens største legemiddelselskap, GlaxoSmithKlein, seg for at de skulle lage en vaksine mot malaria. Først ca. 35 år senere, nærmere bestemt 23 april i år, ble første dose av vaksinen gitt til et barn i Malawi. Dette er første dose av 10 millioner doser som skal gis i tre afrikanske land i et prøveprosjekt ledet av WHO. Dette med utprøvning av vaksiner kan være litt forvirrende så jeg skal presisere. Det har tidligere vært, og er per i dag, flere malariavaksinekandidater i utprøving i kliniske studier. RTS,S er ikke en studie per se, det er myndighetene i Malawi, Kenya og Ghana som har bestemt seg for å gå til anskaffelse av vaksinen og starte et vaksinasjonsprogram. Tidligere kontrollerte kliniske studier av RTS,S har vist at blant barn som mottok 4 doser av vaksinen var 4 av 10 beskyttet mot malaria i opptil 4 år. Videre, hvis barnet kun ble gitt 3, og ikke 4 doser så forsvant den beskyttende effekten nesten helt i løpet av tre år. Hmm… her er det rom for forbedring. Likevel skal man ikke glemme at 40% vaksineeffektivitet kan beskytte tusenvis av liv mot malaria, det er rett og slett det beste vi har for øyeblikket.  

To seks måneder gamle babyer var blant de første som mottok RTS,S vaksinen i Ghana. Hardest rammet av malaria er barn under 5 år.
Bilde: Reproduced from the PATH website at www.path.org, [18/5-19].

Så hvorfor er det så vanskelig å lage en god vaksine mot malaria?

For å lage en effektiv vaksine må man identifisere de svake punktene til inntrengeren, altså den mikroben eller parasitten man ønsker å lage en vaksine mot. Dette kan med fordel være noe som hele tiden er tilstede hos inntrengeren, f.eks. et protein som den hele tiden må uttrykke og som er viktig for overlevelsen. Når man så finner denne svakheten – noe som i og for seg ikke er en lett oppgave – utnyttes dette i vaksinen slik at cellene i immunforsvaret lærer hvordan svakheten ser ut. Neste gang samme inntrenger prøver seg er cellene i immunforsvaret blitt mange nok, «preppet» og «fit for fight» og vil lynraskt uskadeliggjøre inntrengeren da cellene nå nøyaktig vet hvordan svakheten ser ut. Dermed blir du heller ikke syk. Malariaparasitten er, sammenlignet med bakterier og virus, en relativt stor og komplisert organisme. I tillegg gjennomgår den mange endringer mens den infiserer ulike celler og organer i kroppen. Dette gjør det veldig vanskelig å plukke ut en bestemt svakhet som er tilstede til en hver tid hos parasitten. Endringene parasitten gjennomgår gjør at immunforsvaret har «for liten tid» til å etablere et godt forsvar mot en gitt svakhet, og på denne måten kan parasitten «gjemme seg» for immunforsvaret. Det blir litt som at målet flytter seg når du prøver å sparke ballen inn i det.

Er det håp for fremtidens malariavaksiner?

Tross disse utfordringene investeres det mye innsats i å knekke malariaparasitten, og stadige framskritt og ny kunnskap gir håp om at man i framtiden skal kunne kontrollere malaria med en enda bedre vaksine. Jeg og to andre her i Vaksinebloggen, Arnar og Ranveig, prøver å bidra til dette i jobben vår. Vi arbeider med å lage en bedre malariavaksine ved å styre deler av malariaparasitten mot bestemte og viktige celler i immunsystemet kalt «vokterceller». På denne måten blir vaksinen mer treffsikker og effektiv. Flere detaljer om dette kommer i mitt neste innlegg. Stay tuned!

• WHO, World malaria report 2018. • Beeson et al. Challenges and strategies for developing efficacious and long-lasting malaria vaccines. Sci. Transl. Med. (2019). • Francis EG Cox. History of the discovery of the malaria parasites and their vectors. Parasites and Vectors. (2010).

Spre kunnskapen

One thought on “Finnes det en vaksine mot malaria?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *