Den beskyttende effekten av årets influensavaksine på 47%. Det høres kanskje lavt ut med en vaksine som «bare» er 47% effektiv til å forebygge sykdom, men for influensavaksinen er dette omtrent som forventet. Hvorfor er det sånn, og hvorfor varierer influensavaksinens evne til å beskytte fra år til år?

Influensaviruset slipper unna immunsystemet ved å endre seg fortløpende.

Influensaviruset endrer seg fort ved å mutere. Opp gjennom århundrene har det eksistert tusenvis av forskjellige influensavirus som har gjort mennesker syke. Den influensaen bestemoren din fikk vinteren 1956, var sannsynligvis ikke det samme viruset som gjorde deg syk i 2013.

De variantene av influensaviruset som folk ble smittet og syke av denne vinteren, kan med andre ord ha endret seg til neste vinter. Det betyr at selv om man ble smittet av influensa i år, så er man ikke nødvendigvis beskyttet mot influensavirusene som kommer til å være utbredt neste år. Evnen til å endre seg er en overlevelsesmekanisme influensaviruset har utviklet nettopp for å slippe unna den beskyttende immunresponsen kroppen vår lager når vi blir smittet.

Det samme gjelder for influensavaksinen. De som tok influensavaksinen før årets influensasesong er ikke nødvendigvis beskyttet mot neste års influensatyper. Det er derfor folkehelseinstituttet anbefaler årlig vaksinering, spesielt for risikogrupper med fare for alvorlig influensainfeksjon.

Å lage influensavaksiner, er litt som å se inn i fremtiden.

Influensavaksinen består av tre eller fire ulike influensavarianter. Hvert år settes det sammen en ny vaksine. Hvilke varianter av viruset som bør med i influensavaksinen bestemmes av et ekspertpanel ledet av verdens helseorganisasjon (WHO). For at vaksinen skal nå maksimal effektivitet, må den inneholde nøyaktig de influensavirusene som sirkulerer den sesongen den brukes. Problemet er at det tar rundt et halvt år for vaksineprodusentene å produsere en ny influensavaksine. WHOs anbefaling om hvilke influensavarianter som skal være med i vaksinen må med andre ord være klar lenge før influensasesongen i det hele tatt har begynt.

WHO må derfor se minst et halvt år inn i fremtiden for å lage en så god vaksine som mulig. For vurdere hvilke virus som skal med, samler WHO inn informasjon om hvilke virus som var mest utbredt sist influensasesong, og hvilke virus som forårsaket alvorlig sykdom og sykehusinnleggelse. Ut i fra denne kunnskapen kommer panelet med en anbefaling om hvilke influensatyper som bør inngå i neste års influensavaksine.

Anbefalingen for neste sesongs influensavaksine (for 2019/2020) er med andre ord allerede gjort tilgjengelig.

Generelt så treffer ekspertene godt i sine anbefalinger. Hvis en ser på den beskyttende effekten av influensavaksinen det siste tiåret, så har den stort sett vært rundt 40-60%. Det er egentig ganske bra gitt at vaksinene lages uten at man kan være fullstendig sikker på at man har valgt ut riktige virus å vaksinere mot.

Selv når man ikke treffer helt, kan vaksinen være nyttig.

Selv om effektiviteten oftest er på rundt 50%, finnes det unntak. For vintersesongen 2014/2015 så var den beskyttende effekten av influensavaksinen nede i 19%. Mye av forklaringen var at en av influensavariantene som var utbredt vinteren 2013/2014, og som ble tatt med i vaksinen for 2014/2015, endret seg betydelig i tiden mellom vaksinesammensetningen ble bestemt og influensasesongen startet. Konsekvensen ble at vaksinen gav minimal beskyttelse mot den nye influensavarianten.

Selv om 2014/2015 vaksinen var dårlig til å forhindre sykdom fullstendig, så beskyttet den likevel mot alvorlig sykdom. En studie utført ved 2 sykehus i Michigan, USA, viste at vaksinen gav 43% beskyttelse mot sykehusinnleggelse. For personer i risikogruppen > 65 år var beskyttelsen 48%. Med andre ord kan selv en mindre effektiv influensavaksine være forskjellen på mild og alvorlig sykdom.

Den beskyttende effekten av influensavaksinen vil fortsette å variere fra sesong til sesong selv om WHO gjør alt de kan for å tilpasse influensavaksinen til neste års influensavarianter. Dette til tross, vaksinering er fortsatt den vi beste måten vi kan beskytte oss mot influensasykdom, og spesielt de alvorlige sykdomstilfellene. Mange forskningsmiljøer verden over jobber med å utvikle nye, bedre vaksiner, som kan produseres raskere, og beskytte mot ulike typer influensa slik at man ikke trenger å vaksineres hvert år.

Skrevet av Ane Marie Anderson og Even Fossum

1 Influensasesongen i Norge og på den nordlige halvkule går fra i hovedsak fra desember til mars, men kan begynne så tidlig som oktober og vare helt til begynnelsen av mai. På den sørlige halvkule er influensasesongen vanligvis fra april til september.

https://www.cdc.gov/mmwr/volumes/68/wr/mm6806a2.htm – beregning av effektivitet for influensavaksinen 2018/2019.

https://www.who.int/influenza/vaccines/virus/recommendations/2019_20_north/en/ – anbefaling av influenzavarianter til 2019/2020 vaksinen.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5146719/ – beregning av beskyttende efffekt av 2014/2015 vaksinen.

https://academic.oup.com/cid/article/63/8/1017/2389107 – beregning av beskyttelse mot alvorlig sykdom for 2014/2015 vaksinen.


Spre kunnskapen

One thought on “Hvor effektiv var årets influensavaksine?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *