Hva i all verden? Det er til å bli skeptiker av mindre. For å prøve å unngå den typiske fellen om å frykte det man ikke forstår, skal jeg i dette innlegget gå gjennom innholdet i Pfizer sin covid-19 vaksine. Jeg skal forklare hva vaksinen består av, og hvilken funksjon ingrediensene har.

For å starte overordnet, så er dette innholdet i Pfizer og BioNTech sin mRNA vaksine som i stor grad administreres i Norge og Europa. Jeg har skrevet noen innlegg tidligere om både mRNA-vaksiner og mekanismene rundt hvordan denne vaksinen virker. I enkle trekk består vaksinen av mRNA pakket inn i en beskyttende cellemembran oppløst i saltvann. mRNA pakket inn i en cellemembran kalles en viruslignende partikkel fordi den på mange måter ser ut som et virus, minus alle de virale egenskapene som reproduksjon, smitte og infeksjonsevne. Disse viruspartiklene flyter rundt i saltvann. Dersom man ser på glasset som inneholder vaksinen ser vi en blank, kanskje litt blakket væske. De viruslignende artiklene er så små at de ikke kan sees uten mikroskop og flyter rundt i saltvann som små ballonger.

Vaksinens ingredienser

Vi kan kategorisere ingrediensene i tre hoveddeler:

Vaksinen består i hovedsak av tre deler: Salt, lipider og virkestoffet mRNA.
  • Selve virkestoffer, RNA som koder for koronavirusets piggeprotein
    • mRNA
  • Komponenter som bygger opp cellemembranen:
    •  ((4-Hydroxybutyl)azanediyl)bis(hexane-6,1-diyl)bis(2- hexyldecanoate)
    • 2 [(polyethylene glycol)-2000]-N,N-ditetradecylacetamide
    • 1,2-Distearoyl-sn-glycero-3- phosphocholine
    • Cholesterol
  • Saltvann med litt sukker
    • potassium chloride
    • monobasic potassium phosphate
    • sodium chloride
    • dibasic sodium phosphate dihydrate
    • sucrose

1. Virkestoffet mRNA

Den første kategorien er mRNA. Dette er selve virkestoffet i vaksinen og er mRNA som koder for koronavirusets piggeprotein. Når vaksinen settes i muskelen i overarmen introduseres mRNA til cellene som produserer koronavirusets piggeprotein som presenteres til immunforsvaret. Denne prosessen har jeg som sagt skrevet mer detaljert om tidligere.

2. Komponenter som bygger opp cellemembranen:

Kategori nummer to er komponentene i membranen som pakker inn mRNA. Navnene slik de er oppgitt er de kjemiske navnene på komponentene og er vanskelig eller umulig å forstå om man ikke har kjennskap til organisk kjemi. Vi kan prøve å dele disse fire komponentene inn i to essensielle funksjoner.

  • Komponenter som bygger opp selve membranen og danner partikkelen som RNA ligger inni:
    • ((4-hydroxybutyl)azanediyl)bis(hexane-6,1-diyl)bis(2-hexyldecanoate)
    • 1,2-Distearoyl-sn-glycero-3- phosphocholine
  • Komponenter som hjelper partikkelen å holde seg stabil og gjør det lettere å treffe cellene i kroppen og slippe mRNA fri inne i cellen:
    1. 2 [(polyethylene glycol)-2000]-N,N-ditetradecylacetamide
    2. Cholesterol

Den første kategorien er de to komponentene bygger opp membranen. Dette er lipider og ligner faktisk til en viss grad på såpe. De har et hode som liker vann og en lang kjede som er fettløselig. Det gjør at når de blandes i vann vil de danne små partikler der den fettløselige delen peker innover og det vannløselige hodet peker ut. Lipider er byggesteinene til cellemembranen som naturlig finnes i kroppen. Mange virus (deriblant SARS-CoV-2) tar med seg membranen fra cellene som finnes i kroppen. Dersom du smittes med koronavirus får du cellemembranen fra en annen person med på kjøpet. Komponentene som finnes i vaksinen er derimot syntetisk laget.

Lipider har et vannløselig hode og en fettløselig kropp. Dersom de blandes ut i vann, vil lipidene organisere seg i en membran med den vannløselige delen ut mot vannet og den fettløselige delen inn mot hverandre. Dette danner partikler som kan pakke inn mRNA.

De to første kjemikalene er altså grunnkomponentene i membranen som danner kappen rundt mRNA. De to komponentene i den andre kategorien er også en del av denne membranen, men har en litt annen funksjon. Den første i listen, «polyethylene glycol», er en lang kjede som bidrar til å stabilisere partikkelen. Det hjelper for eksempel til at partiklene er stabile når vaksinen fryses og at den tåler opptining før vaksinen skal administreres.

Kolesterol er også med å stabilisere og hjelper de viruslignende partiklene utføre sin oppgave. Kolesterol finnes naturlig i kroppen. Når de viruslignende partiklene settes inn i armen flyter de mellom muskelcellene som finnes i injeksjonsstedet. Målet er da at partiklene skal treffe membranen til en celle og smelte sammen med cellen. Det må derfor være en tiltrekkende kjemi mellom den viruslignende partikkelen og cellemembranen for at de skal smelte sammen. Her er innholdet av kolesterol i de viruslignende partiklene viktig, ettersom kolesterol finnes naturlig i cellemembranen øker det evnen viruspartiklien har til å smelte sammen med cellemembranen uten at det skalder innholdet, som er mRNA, eller cellen den treffer.

De fire komponentene som utgjør membranen til den viruslignende partikkelen som leverer mRNA til cellene er satt sammen på en spesifikk måte. Målet er å optimalisere balansen mellom å stabilisere den viruslignende partikkelen under produksjon, lagring, og administrering av vaksinen, og samtidig sørge for at partikkelen effektivt kan smelte sammen med en celle i kroppen for å levere mRNA den bærer med seg.

3. Saltvann med sukker

Den siste kategorien er saltvann, med litt sukker. Dette er en sammensetning av salter som etterligner miljøet som naturlig finnes i kroppen. Vi kan kategorisere saltene med ulike funksjoner:

  • Salter som er helt like vanlig bordsalt
    • potassium chloride
    • sodium chloride
  • Salter som stabiliserer pH
    • monobasic potassium phosphate
    • dibasic sodium phosphate dihydrate
  • Litt sukker som bidrar til stabilitet ved frysing og tining.
    • sucrose

Kroppens saltvannsløsning består av 0.9% salt. Det finnes ulike typer salt, men vanlig bordsalt er ett av de viktigste saltene som finnes i kroppen. Derom du tar 9 gram salt fra kjøkkenbenken (en toppet teskje) i en liter vann kan du smake på hvor salt kroppen egentlig er. Det er kanskje overraskende salt.

De som fulgte med i kjemitimen på ungdomsskolen, og som fremdeles husker, vil påpeke at salt er NaCl. På engelsk heter det sodium chloride, og er et av saltene i listen. Et annet salt er potassium chloride som heter kaliumklorid på norsk. I kroppen finnes en blanding av disse tre saltene, kalium, natrium og klorid.

Saltene i kategori nummer to på listen er med på å stabilisere pH. pH i kroppen er 7.4 og det er ønskelig at pH i vaksineløsnignen er den samme. Disse saltene er igjen natrium- (sodium) og kalium- (potassium) salter, sammen med et nytt salt; fosfat (phosphate). Fosfat har svært god evne til å akseptere eller gi fra seg hydrogenatomer, som bestemmer pH i en løsning. Ordene monobasic og dibasic beskriver om fosfatgruppen har med seg én (monobasic) eller to (dibasic) hydrogenatomer som den kan gi fra seg. Denne kombinasjonen av de to variantene (altså monobasic og dibasic) kalles en buffer, fordi de to kan jobbe sammen om å gi fra seg og akseptere hyrdogenatomer slik at pH holdes svært stabil, selv ved større ytre påvirkninger.

Alle disse komponentene; kalium, natrium, klorid, og fosfat finnes naturlig i kroppen og er faktisk helt grunnleggende for alminnelig funksjon i kroppen. Faktisk finnes disse komponentene så å si over alt. I all maten vi spiser og vannet vi drikker, og hver eneste celle i kroppen.

Den siste komponenten er sukrose. Dette er helt vanlig sukker, og det samme du har på kjøkkenet. Grunnen til at denne er inkludert i vaksinen er for å sørge for at innholdet i vaksinen ligner mest mulig på miljøet som finnes naturlig i kroppen. Spesielt inne i cellene finnes ulike former for sukker, som cellen omsetter til energi den behøver. I tillegg har det vist seg at sukrose kan være med på å stabilisere de viruslignende partiklene som beskrevet over.

Ved å ha samme saltinnhold, pH, og sukkermengde i vaksineløsningen som i kroppen, så vil celle i injeksjonsområde i minst mulig grad påvirkes av injeksjonen. Dette kalles osmotisk likevekt, og vil si at det kjemiske potensiale er likt innenfor og utenfor cellene. Da vil hverken de viruslignende partiklene i vaksinen eller cellene i injeksjonsområdet oppleve at miljøet endres ved administrering av vaksinen.

Den enste ingrediensen som, noe overraskende, ikke er med i listen, er vann.

Skrevet av Tor Kristian Andersen

Beskrivelsen av innholdet i vaksinen er hentet her: https://www.fda.gov/media/144414/download

Illustrasjonsbilde er tatt av x3 fra Pixabay

Spre kunnskapen

16 thoughts on “Dette inneholder Covid-19 vaksinen

  1. Har lest at den også inneholder kvikksølv. Også et stoff som hemmer erytrocyttenes absorbsjon av O2 fra lungene. Laget for å langsomt ta livet av oss, ved 02 mangel, langsom kvelning.

  2. Den inneholder visstnok også kvikksølv. Dessuten et virkemiddel som hemmer erytrosyttenes absorbsjon av O2 fra lungene, som igjen skal sirkulere ut til alle kroppens celler. Resulterer i langsom kvelning. Et ledd i planen om å redusere verdens befolkning fra 7milliarder til 500 millioner mennesker, for å kunne skaffe mat nok til alle.

  3. Leser i artikkelen:
    – Kolesterol er også med å stabilisere og hjelper de viruslignende partiklene utføre sin oppgave. Kolesterol finnes naturlig i kroppen.

    Mange i Norge bruker kolesterolsenkende medikamenter. Jeg bruker to typer.
    Hvordan effekt vil dette kunne ha, for hvordan vaksinen vil oppføre seg i kroppen?

    1. Hei,

      Kolesterolsenkende medisiner har som mål å redusere ulike typer kolesterol i blodet. I forbindelse med vaksinene som beskrevet her sitter kolesterol i membranen til partiklene for å gi lik viskositet eller stivhet som cellemembranen i muskelen. Det er svært usannsynlig at bruk av medisiner som påvirker kolesterol i blod, eller personens kolesterolnivå i blod, vil påvirke vaksinen.

      mvh,
      Tor Kristian

  4. Hei,

    Er dette en vaksine du ville anbefalt? evt. tatt selv, eller anbefalt til dine nærmeste?

    1. Hei,

      Jeg ville være veldig glad for å ta vaksine, og jeg anbefaler helt klart vaksine til mine nærmeste. Dette gjelder vaksinene som er godkjent av Legemiddelverket og anbefalt til bruk for meg eller mine nærmeste av FHI. Nå inkluderer det, blant andre, Pfizer sin vaksine som er beskrevet i dette innlegget.

      mvh,
      Tor Kristian

  5. Heisann, jeg lurer på om effekten av vaksinen er varig? Tenker da på om beskyttelses-effekten er permanent mot det spike-proteinet det har blitt kodet for å produsere i kroppen. Hvor stor er sannsynligheten for at alle som vaksineres, må vaksineres på nytt p.g.a endringer i spike?

    Det har blitt sagt noe om hvordan vaksinen kan trigge autoimmune sykdommer. Dette bekymrer meg fordi jeg har en del autoimmune responser. Bør det utvises forbehold angående autoimmunitet ved vaksinering? Hvis ikke, så betyr det at enkelte leger og forskere som påstår dette, tar feil. Det er viktig for meg å få avklart dette før jeg velger å ta i mot tilbudet på vaksine, eller avslå. Bare for å klargjøre spørsmålet. Er det helt sikkert at vaksinene ikke trigger autoimmun respons? F. eks. ved smitte av coronaviruset i en eller annen form, på kortere og på lengre sikt?

    Mvh Hege

    1. Hei og takk for gode spørsmål!

      Vaksiners effekt og varighet
      Her er det to faktorer som spiller inn. Den første er varigheten av immuniteten i kroppen. Etter vaksinasjon vil kroppen produsere antistoffer i relativt lang tid, men det er ennå ikke klart hvor lenge og hvordan dette påvirker beskyttelsen ved smitte i forbindelse med koronaviruset. Foreløpig bekreftede tall på varighet er 6 måneder etter vaksinasjon eller smitte, men det er naturlig å anta at beskyttelsen varer en god del lengre. Den andre faktoren er, som du påpeker, at viruset endrer seg som gjør at vaksinene kan få lavere effektivitet. Foreløpige studier viser at effekten fremdeles er relativt god etter to doser mot de mest relevante variantene av koronaviruset. Forandringer i virusets struktur kan føre til at vi må oppdatere med nye vaksiner årene som kommer. Det er usannsynlig at koronaviruset forsvinner fullstendig selv etter massevaksinasjon gjennom 2021, men at det vil fremtone seg mer på en måte vi kjenner fra influensa, der det er jevnlige mildere utbrudd som kan begrenses med vaksinasjon også i etterkant av pandemien.

      Vaksiner og autoimmune sykdommer
      Det er kjent at det er en sammenheng mellom vaksiner, infeksjonssykdommer og noen autoimmune sykdommer. Louise her på bloggen har skrevet et innlegg om det tidligere, og jeg har skrevet litt om sammenhengen mellom Pandemrix fra influensapandemien i 2009 og narkolepsi. Situasjonen der vaksiner kan trigge autoimmune sykdommer er svært sjelden. Samtidig er det slik at smitte med en infeksjonssykdom også noen ganger kan aktivere autoimmune sykdommer, som man da vil være beskyttet mot gjennom vaksinasjon. Studier viser entydig at risikoen er lavere ved å ta en vaksine enn å la være, også når det kommer til risiko i forbindelse med autoimmune sykdommer.

      For personlige vurderinger basert på sykdomshistorie eller tidligere respons på vaksiner må individuelle vurderinger tas i samsvar med lege.

      Vennlig hilsen,
      Tor Kristian

  6. Vaksinen innholder også noe man kaller for Spike-proteinet som er innkapslett i Lipide nanopartikler som gift stoff og da farlig . Hvorfor står ikke dette i innholds fortegnelsen . ? Er det noe hold i dette . Selv har jeg dette fra en artikkel på Facebook. Fra (Den kritiske Akademiker )

    1. Hei,

      mRNA vaksinene som er beskrevet i dette innlegget inneholder ikke spike proteinet. De inneholder mRNA som koder for spike proteinet som da lages av cellene i kroppen etter at vaksinen er administrert. Andre typer covid-19 vaksiner er laget på måten du beskriver, der spike proteinet sitter i overflaten på en lipidmembran som er formet som en nanopartikkel. Denne nanopartikkelen med spike i overflaten er svært lik et naturlig koronavirus, unntatt muligheten for å infisere celler og lage nye viruskopier. Dette gjør at den kan fungere godt som vaksine.

      Spike proteinet eller lipidene er ikke giftstoff. Spike er navnet på proteinet som sitter i overflaten på koronaviruset. Spike proteinet kan binde reseptorer på cellene i luftveiene slik at viruset kan infisere celler. Antistoffer mot spike proteinet kan derfor blokkere denne interaksjonen og beskytte mot virusinfeksjon og sykdom. Nesten alle koronavaksiner er derfor basert på å indusere antistoffer mot spike proteinet gjennom å presentere spike proteinet til immunforsvaret uten bruk av farlige virus.

      mvh,
      Tor Kristian

  7. Innehikder pfizer lidokain ekler xylokain.
    Vaksinestasjonen i Bø i Vesterålen kan ikke svare. Bø lege kontor vil ikke svare……

    1. Hei,

      Covid-19 vaksinene inneholder ikke lokalanestetikum. Dersom du ønsker vurderinger rundt innholdet i vaksinen i forhold til din helsesituasjon må det evalueres sammen med din lege.

      mvh,
      Tor Kristian

  8. Hei.
    Eg har tatt Astra zeneca vaksinen, var veldig sjuk av den og har i ettertid hatt muskelsmerter og andre endringer eg vil tilegge vaksinen(eller ikkje). Har fått tilbud om dose 2 med pfizer men vil ikkje trigge systemet meir siden det henger i etter første dose.
    Er og i stor tvil då eg prøver å få gode svar på innhald og virkning på kropper.
    Har sett ein del mennesker få ein endring/forverringi sykehistorien sin i etterkant av vaksinen. På ein måte som eg ikkje trur vert raportert for det er lite spesifik.
    Legger ved denne og håper du kan sjå gjennom og gje korrigerande tilbakemeldinger på.
    Legger nhttps://steigan.no/2021/05/skyhoye-og-underrapporterte-dodsfall-for-mrna-vaksinene/?fbclid=IwAR08SHXc6pEmr6gGYke6KMLd3lOy9VZ_YkFQMYtoj7hHwoUHgYOXrbBgL3k#

    Beklager skepsis men det er kroppen min som utsettes for dette.
    Mvh. Torunn

    1. Hei,

      Evalueringer rundt individuelle reaksjoner, underliggende sykdom, eller tidligere reaksjon på vaksine i forhold til vaksinering mot Covid-19 må tas sammen med egen lege.

      Innlegget du linker referer ikke til publisert forskning eller offentlige rapporter fra helsemyndigheter og belyser ikke situasjonen rundt risiko og nytte rundt bruk av Covid-19 vaksiner.

      mvh,
      Tor Kristian

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *