Hva i all verden? Det er til å bli skeptiker av mindre. For å prøve å unngå den typiske fellen om å frykte det man ikke forstår, skal jeg i dette innlegget gå gjennom innholdet i Pfizer sin covid-19 vaksine. Jeg skal forklare hva vaksinen består av, og hvilken funksjon ingrediensene har.

For å starte overordnet, så er dette innholdet i Pfizer og BioNTech sin mRNA vaksine som i stor grad administreres i Norge og Europa. Jeg har skrevet noen innlegg tidligere om både mRNA-vaksiner og mekanismene rundt hvordan denne vaksinen virker. I enkle trekk består vaksinen av mRNA pakket inn i en beskyttende cellemembran oppløst i saltvann. mRNA pakket inn i en cellemembran kalles en viruslignende partikkel fordi den på mange måter ser ut som et virus, minus alle de virale egenskapene som reproduksjon, smitte og infeksjonsevne. Disse viruspartiklene flyter rundt i saltvann. Dersom man ser på glasset som inneholder vaksinen ser vi en blank, kanskje litt blakket væske. De viruslignende artiklene er så små at de ikke kan sees uten mikroskop og flyter rundt i saltvann som små ballonger.

Vaksinens ingredienser

Vi kan kategorisere ingrediensene i tre hoveddeler:

Vaksinen består i hovedsak av tre deler: Salt, lipider og virkestoffet mRNA.
  • Selve virkestoffer, RNA som koder for koronavirusets piggeprotein
    • mRNA
  • Komponenter som bygger opp cellemembranen:
    •  ((4-Hydroxybutyl)azanediyl)bis(hexane-6,1-diyl)bis(2- hexyldecanoate)
    • 2 [(polyethylene glycol)-2000]-N,N-ditetradecylacetamide
    • 1,2-Distearoyl-sn-glycero-3- phosphocholine
    • Cholesterol
  • Saltvann med litt sukker
    • potassium chloride
    • monobasic potassium phosphate
    • sodium chloride
    • dibasic sodium phosphate dihydrate
    • sucrose

1. Virkestoffet mRNA

Den første kategorien er mRNA. Dette er selve virkestoffet i vaksinen og er mRNA som koder for koronavirusets piggeprotein. Når vaksinen settes i muskelen i overarmen introduseres mRNA til cellene som produserer koronavirusets piggeprotein som presenteres til immunforsvaret. Denne prosessen har jeg som sagt skrevet mer detaljert om tidligere.

2. Komponenter som bygger opp cellemembranen:

Kategori nummer to er komponentene i membranen som pakker inn mRNA. Navnene slik de er oppgitt er de kjemiske navnene på komponentene og er vanskelig eller umulig å forstå om man ikke har kjennskap til organisk kjemi. Vi kan prøve å dele disse fire komponentene inn i to essensielle funksjoner.

  • Komponenter som bygger opp selve membranen og danner partikkelen som RNA ligger inni:
    • ((4-hydroxybutyl)azanediyl)bis(hexane-6,1-diyl)bis(2-hexyldecanoate)
    • 1,2-Distearoyl-sn-glycero-3- phosphocholine
  • Komponenter som hjelper partikkelen å holde seg stabil og gjør det lettere å treffe cellene i kroppen og slippe mRNA fri inne i cellen:
    1. 2 [(polyethylene glycol)-2000]-N,N-ditetradecylacetamide
    2. Cholesterol

Den første kategorien er de to komponentene bygger opp membranen. Dette er lipider og ligner faktisk til en viss grad på såpe. De har et hode som liker vann og en lang kjede som er fettløselig. Det gjør at når de blandes i vann vil de danne små partikler der den fettløselige delen peker innover og det vannløselige hodet peker ut. Lipider er byggesteinene til cellemembranen som naturlig finnes i kroppen. Mange virus (deriblant SARS-CoV-2) tar med seg membranen fra cellene som finnes i kroppen. Dersom du smittes med koronavirus får du cellemembranen fra en annen person med på kjøpet. Komponentene som finnes i vaksinen er derimot syntetisk laget.

Lipider har et vannløselig hode og en fettløselig kropp. Dersom de blandes ut i vann, vil lipidene organisere seg i en membran med den vannløselige delen ut mot vannet og den fettløselige delen inn mot hverandre. Dette danner partikler som kan pakke inn mRNA.

De to første kjemikalene er altså grunnkomponentene i membranen som danner kappen rundt mRNA. De to komponentene i den andre kategorien er også en del av denne membranen, men har en litt annen funksjon. Den første i listen, «polyethylene glycol», er en lang kjede som bidrar til å stabilisere partikkelen. Det hjelper for eksempel til at partiklene er stabile når vaksinen fryses og at den tåler opptining før vaksinen skal administreres.

Kolesterol er også med å stabilisere og hjelper de viruslignende partiklene utføre sin oppgave. Kolesterol finnes naturlig i kroppen. Når de viruslignende partiklene settes inn i armen flyter de mellom muskelcellene som finnes i injeksjonsstedet. Målet er da at partiklene skal treffe membranen til en celle og smelte sammen med cellen. Det må derfor være en tiltrekkende kjemi mellom den viruslignende partikkelen og cellemembranen for at de skal smelte sammen. Her er innholdet av kolesterol i de viruslignende partiklene viktig, ettersom kolesterol finnes naturlig i cellemembranen øker det evnen viruspartiklien har til å smelte sammen med cellemembranen uten at det skalder innholdet, som er mRNA, eller cellen den treffer.

De fire komponentene som utgjør membranen til den viruslignende partikkelen som leverer mRNA til cellene er satt sammen på en spesifikk måte. Målet er å optimalisere balansen mellom å stabilisere den viruslignende partikkelen under produksjon, lagring, og administrering av vaksinen, og samtidig sørge for at partikkelen effektivt kan smelte sammen med en celle i kroppen for å levere mRNA den bærer med seg.

3. Saltvann med sukker

Den siste kategorien er saltvann, med litt sukker. Dette er en sammensetning av salter som etterligner miljøet som naturlig finnes i kroppen. Vi kan kategorisere saltene med ulike funksjoner:

  • Salter som er helt like vanlig bordsalt
    • potassium chloride
    • sodium chloride
  • Salter som stabiliserer pH
    • monobasic potassium phosphate
    • dibasic sodium phosphate dihydrate
  • Litt sukker som bidrar til stabilitet ved frysing og tining.
    • sucrose

Kroppens saltvannsløsning består av 0.9% salt. Det finnes ulike typer salt, men vanlig bordsalt er ett av de viktigste saltene som finnes i kroppen. Derom du tar 9 gram salt fra kjøkkenbenken (en toppet teskje) i en liter vann kan du smake på hvor salt kroppen egentlig er. Det er kanskje overraskende salt.

De som fulgte med i kjemitimen på ungdomsskolen, og som fremdeles husker, vil påpeke at salt er NaCl. På engelsk heter det sodium chloride, og er et av saltene i listen. Et annet salt er potassium chloride som heter kaliumklorid på norsk. I kroppen finnes en blanding av disse tre saltene, kalium, natrium og klorid.

Saltene i kategori nummer to på listen er med på å stabilisere pH. pH i kroppen er 7.4 og det er ønskelig at pH i vaksineløsnignen er den samme. Disse saltene er igjen natrium- (sodium) og kalium- (potassium) salter, sammen med et nytt salt; fosfat (phosphate). Fosfat har svært god evne til å akseptere eller gi fra seg hydrogenatomer, som bestemmer pH i en løsning. Ordene monobasic og dibasic beskriver om fosfatgruppen har med seg én (monobasic) eller to (dibasic) hydrogenatomer som den kan gi fra seg. Denne kombinasjonen av de to variantene (altså monobasic og dibasic) kalles en buffer, fordi de to kan jobbe sammen om å gi fra seg og akseptere hyrdogenatomer slik at pH holdes svært stabil, selv ved større ytre påvirkninger.

Alle disse komponentene; kalium, natrium, klorid, og fosfat finnes naturlig i kroppen og er faktisk helt grunnleggende for alminnelig funksjon i kroppen. Faktisk finnes disse komponentene så å si over alt. I all maten vi spiser og vannet vi drikker, og hver eneste celle i kroppen.

Den siste komponenten er sukrose. Dette er helt vanlig sukker, og det samme du har på kjøkkenet. Grunnen til at denne er inkludert i vaksinen er for å sørge for at innholdet i vaksinen ligner mest mulig på miljøet som finnes naturlig i kroppen. Spesielt inne i cellene finnes ulike former for sukker, som cellen omsetter til energi den behøver. I tillegg har det vist seg at sukrose kan være med på å stabilisere de viruslignende partiklene som beskrevet over.

Ved å ha samme saltinnhold, pH, og sukkermengde i vaksineløsningen som i kroppen, så vil celle i injeksjonsområde i minst mulig grad påvirkes av injeksjonen. Dette kalles osmotisk likevekt, og vil si at det kjemiske potensiale er likt innenfor og utenfor cellene. Da vil hverken de viruslignende partiklene i vaksinen eller cellene i injeksjonsområdet oppleve at miljøet endres ved administrering av vaksinen.

Den enste ingrediensen som, noe overraskende, ikke er med i listen, er vann.

Skrevet av Tor Kristian Andersen

Beskrivelsen av innholdet i vaksinen er hentet her: https://www.fda.gov/media/144414/download

Illustrasjonsbilde er tatt av x3 fra Pixabay

Spre kunnskapen

3 thoughts on “Dette inneholder Covid-19 vaksinen

  1. Har lest at den også inneholder kvikksølv. Også et stoff som hemmer erytrocyttenes absorbsjon av O2 fra lungene. Laget for å langsomt ta livet av oss, ved 02 mangel, langsom kvelning.

  2. Den inneholder visstnok også kvikksølv. Dessuten et virkemiddel som hemmer erytrosyttenes absorbsjon av O2 fra lungene, som igjen skal sirkulere ut til alle kroppens celler. Resulterer i langsom kvelning. Et ledd i planen om å redusere verdens befolkning fra 7milliarder til 500 millioner mennesker, for å kunne skaffe mat nok til alle.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *