På fredag skrev vi et innlegg om Coronaviruset Covid19, etter at de første smittetilfellene var oppdaget i Norge. Siden da har smittetallet økt daglig, og i skrivende stund rapporteres over 100 smittede i Norge. Foreløpig har smitten her hjemme vært i en fase hvor de som er bekreftet syke har en tydelig smittekilde som kan spores tilbake til noen som er smittet i utlandet. Det betyr at vi ikke har hatt bred, usporbar smitte i samfunnet som helhet, og derfor har relativt liten risiko for å bli smittet av Covid19 for eksempel på bussen.

Det virker derimot bare å være et spørsmål om tid før viruset begynner å spre seg bredere også i Norge. Med bred spredning må vi også forvente alvorlig sykdom og dødsfall, noe også smittevernoverlege Preben Aavitsland ved Folkehelsa uttrykker bekymring for. Bred spredning av Covid19 vil dessuten ha andre ringvirkninger. Viktige samfunnsfunksjoner kan påvirkes, og ikke minst vil økt belastning på helsevesenet kunne få ringvirkninger både for Covid19-smittede og for andre pasientgrupper.

Ingen tiltak iverksettes uten grunn

Vi som skriver for vaksinebloggen og som jobber med luftveisvirus og vaksiner fått mange spørsmål om Covid19 de siste dagene. Utover at mange lurer på hvor farlig det er, som vi jo allerede har skrevet litt om, er det mange som lurer på tiltakene som er satt til verks. Spørsmålene strekker seg fra «hvorfor går ikke Norge hardere til verks enn å teste og isolere noen få som har reist?» til «hvorfor er det nødvendig med karantener og isolasjon når viruset ikke er så farlig for de aller fleste?»

De siste dagene har det også kommet meldinger om at folk som skal være i karantene ikke overholder denne. Om det er manglende forståelse for alvoret, dårlig kommunikasjon fra de som har iverksatt karantenen eller begge er uklart – men konsekvensene er uansett den samme. Om man bryter karantene, risikerer man å smitte andre og spre Covid19 fortere. Det å sette folk i karantene er ikke noe som gjøres ofte, fordi det er en betydelig inngripen i enkeltmenneskers liv. Med andre ord anses det som så viktig å begrense smitte at man bruker ekstraordinære tiltak.

Dette innlegget handler om smittespredning, tiltakene vi nå ser, og hvilke andre tiltak vi har tilgjengelig for å begrense smittespredningen av Covid19 i Norge.

Spredningspotensialet til Covid19 bestemmes av flere faktorer

For å snakke om begrensning av smitte, er det nyttig å definere spredningspotensialet eller smittepotensialet en sykdom har litt mer. Som vi skrev om i sist innlegg, kan smittsomhet defineres som «basalt reproduksjonstall», spredningspotensialet, eller R0 – kort definert som antall personer som smittes av en syk person, i snitt.

R0 kan også deles opp i funksjonelle underkategorier, en slags formel av komponenter som til sammen utgjør spredningspotensialet i en befolkning.

Spredningspotensialet bestemmes av:

KONTAKTHYPPIGHETEN MELLOM FOLK
Kontakthyppigheten handler om hvor ofte folk som er syke kommer i kontakt med friske med risiko for smitte.

Kontakthyppigheten er ulik mellom ulike grupper mennesker. For eksempel vil smitteoverføring være høy for barnehagebarn som deler leker og putter dem i munnen. Kulturforskjeller i hvordan man hilser og omgås betyr også noe. Det er derfor tall fra millionbyer i Kina ikke alltid er overførbare til Norge.
SMITTSOMHETEN MELLOM FOLK
Smittsomheten til et virus som Covid19 bestemmes først og fremst av egenskaper ved viruset. Det inkluderer smittemåte, og hvor mye smittestoff som utskilles i den smittsomme perioden.

For Covid19 er det snakk om dråpesmitte, som først og fremst spres via dråper fra luftveiene.
VARIGHET AV SMITTSOM PERIODE
Hvor mange dager en syk person er smittsom har også mye å si for hvor mange de rekker å smitte.

Det samme gjelder hvorvidt man er smittsom kun når man har symptomer, eller også før og etter. 

Ok, skjønner, men hvorfor er dette viktig å forstå? Jo, fordi vi kan påvirke spredning ved å forstå hvordan et virus spres.

R0  er et teoretisk tall for smitte dersom man ikke gjør noe som helst for å hindre spredning!

R0 er i teorien nyttig for å vurdere hvor alvorlig smittespredning potensielt kan bli i en befolkning som ikke har noen immunitet, og hvor man ikke setter i gang noen tiltak. Men når man snakker om den faktiske spredningen, må man også ta i betraktning hva man kan påvirke med smittevern og behandling.

Når man også regner med tiltak, snakker man om RΕ, det effektive reproduksjonstallet, eller det faktiske spredningspotensialet når alle faktorer er medregnet. I tillegg til kategoriene over, tar man da også med andelen av befolkningen som er mottakelige for smitte. Når man har brutt det ned, kan man se på de ulike komponentene som påvirker spredning av Covid19, og hvilke tiltak man kan sette i gang for å virke inn på hver av dem.

Spredningspotensialet kan påvirkes med ulike tiltak:

TILTAK FOR A REDUSERE SMITTSOMHET
– Håndvask
– Hostehygiene
TILTAK FOR Å REDUSERE KONTAKTHYPPIGHET
– Karantene/isolasjon
– Avlyse arrangementer
– Stenge institusjoner
TILTAK FOR Å REDUSERE VARIGHET AV SMITTSOM PERIODE
– Spesifikke medisiner
TILTAK FOR Å REDUSERE ANDELEN MOTTAKELIGE I BEFOLKNINGEN
– Vaksiner

Målet ved smittevernstiltak er å få RΕ ned til under 1, slik at en syk person i snitt smitter under en annen person. Da vil sykdommen dø ut.

Noen ting kan vi foreløpig ikke påvirke i stor grad. Varigheten av den smittsomme perioden kan påvirkes først og fremst med spesifikke medisiner, men for Covid19 har vi ikke det enda. Andelen mottakelige for å bli syke kan man påvirke med vaksiner. Det har vi heller ikke mot Covid19 enda, selv om det jobbes med å utvikle vaksinekandidater.

Hvordan kan vi påvirke spredningen av Covid19?

I fravær av behandling eller vaksiner, er det først og fremst tiltak i befolkningen som er effektivt. Det betyr at tiltakene vi ser nå, oppfattes mer inngripende enn det vi er vant til med sykdommer hvor vi har vaksiner og behandling, og også at det er et større ansvar som legges over på befolkningen for å begrense spredningen.

Vi kan redusere smittsomheten

Reduksjon av smittsomhet skjer først og fremst gjennom hygienetiltak, som god hostehygiene og håndhygiene. Mange tenker på antibiotika og vaksiner når de tenker på store suksesser i medisinsk historie. Men såpe og hygiene er minst like viktig.

Med andre ord – husk 3H-regelen. Smittsomheten går ned hvis alle vi som enkeltpersoner hører på informasjonen vi får fra helsemyndighetene våre og tar den alvorlig. Det er et felles ansvar å beskytte sårbare grupper mot Covid19, og hvis alle gjør sin innsats, kan vi begrense risikoen for alle.

Vi kan redusere kontakthyppigheten

Kontakthyppigheten mellom folk kan reduseres på mange måter, fra at syke er hjemme fra jobb, til at skoler og arbeidsplasser stenger. Til felles har mange av tiltakene at de på en eller annen måte vil være inngripende i den personlige frihetene til enkeltpersoner. Større tiltak vil også virke inn på samfunnsnivå, for eksempel stenging av skoler, arbeidsplasser og barnehager. Derfor er det en vanskelig øvelse å veie opp hvor nødvendig et tiltak er opp mot gevinsten – særlig tidlig i et virusutbrudd hvor det fins mange ukjente faktorer relatert til smitte.

Det er nyttig å skille mellom ulik grad av risiko når man snakker om å begrense folks kontakt med andre for å hindre smittespredning.

Gruppe 1: de som definitivt er syke.

Tiltak: hjemmeisolat eller isolat på sykehus om nødvendig.

Dette gjør vi i Norge nå. I den fasen av spredningen av Covid19 vi er i, er det mest effektive og minst inngripende tiltaket å spore opp de som er smittet og isolere dem – hest hjemme hvis de ikke er så syke at de trenger behandling. Så lenge vi ikke har bred spredning i Norge, er isolering også et effektivt tiltak for å bremse utbruddet. Men etter hvert som fler og fler blir smittet, særlig i andre land i Europa som vi Nordmenn besøker ofte, blir det vanskeligere å oppdage og isolere alle sykdomstilfeller.

Gruppe 2: de som kanskje er smittet.

Tiltak: hjemmekarantene i 14 dager.

Dette gjør vi også i Norge nå. Her er det snakk om folk som har hatt kontakt med noen som er bekreftet syke, men ikke har symptomer. Det er altså folk som har betydelig høyere sannsynlighet for å være smittet enn andre, men som sannsynligvis ikke er særlig smittsomme enda hvis de er syke. Hjemmekarantene betyr at man skal være hjemme og ikke dra til steder hvor det er mange andre tett på hverandre – det inkluderer for eksempel jobb, skole, og treningssenteret. Men så lenge man ikke har symptomer, kan man gå ut av huset for å for eksempel lufte hunden, eller kanskje ta seg en løpetur i skogen hvor det ikke er mange andre folk.  Hvis man får luftveissymptomer, går man over til å være sannsynlig smittet og må være i isolat.

Gruppe 3: alle friske.

Tiltak: redusere den totale kontaktflaten mellom hele befolkningen – det som også kalles sosial distansering.

Dette ser vi starten på i Norge nå. Å redusere den totale kontaktflaten mellom folk er MYE vanskeligere enn isolat og karantene av smittede og eksponerte. Likevel er det nå besluttet at publikumsarrangementene i Holmenkollen skal avlyses. En skole holdt stengt i går på grunn av Covid19 hos en elev. Noen land, som Kina, har stengt ned arbeidsplasser, skoler og barnehager. Hvis man lurer på hvorfor vi ikke har gått hardere til verks i Norge enda, er svaret at dette er svært inngripende tiltak som ikke bare påvirker enkeltmennesker, men samfunnet som helhet. Så langt er det en avdeling på Ullevål som har vært stengt på grunn av smitte, noe som også illustrerer at terskelen må være lavere i noen sektorer enn andre. Hvor inngripende tiltak som blir nødvendig og mulig å gjennomføre i Norge, gjenstår fremdeles å se.

Men, hvis man blir immun etter sykdom, kan ikke bare alle smittes også er vi ferdige med det?

Teoretisk sett, ja. Men i praksis er det mye, mye mer gunstig å spre sykdomsbelastningen i samfunnet ut over tid. Dersom alle sykemeldinger kommer samtidig, stopper viktige funksjoner opp. Dersom mange blir alvorlig syke samtidig, belastes helsevesenet maksimalt en kort periode, noe som igjen kan gå ut over både de som er alvorlig syke av Covid19 og andre pasienter. Ved å forsinke smittespredningen, kjøper vi oss dessuten tid til å lete etter effektiv behandling, og kanskje rekke å utvikle en vaksine. Det er det som er hovedtankegangen bak ikke-medisinske tiltak som vi nå ser i Norge og verden.

Intended impact of social distancing measures as nonpharmaceutical interventions for an influenza pandemic. Adapted from similar diagrams in the European Centre for Disease Prevention and Control Technical Report (3) and the Centers for Disease Control and Prevention Guidance Report (4).
Tiltak i befolkningen forsinker smitteoverføring og sprer sykdomstilfellene ut over en lenger periode. Det reduserer belastning på helsevesenet, og kjøper oss tid til å forstå viruset bedre – kanskje til og med finne gode behandlingsalternativer. Figur: Fong et. Al. https://wwwnc.cdc.gov/eid/article/26/5/19-0995-f1

Konklusjonen: det er opp til oss alle å bidra til å begrense spredningen av Covid19. Det er vår kollektive innsats som er det beste verktøyet vi har akkurat nå. Det må vi alle ta alvorlig.

Skrevet av Ane Marie Anderson.

Spre kunnskapen

12 thoughts on “Det er et felles ansvar å begrense smitte med Covid19!

  1. For hjemmekarantene nevner dere å lufte hund eller ta en tur i nær-naturen. Har dere noen tanker rundt innkjøp av matvarer? På visse tider av dagen og kvelden er det ofte temmelig få i butikken. Og flere butikker har selvbetjente kasser.

    1. Folkehelseinstituttet skriver følgende om hjemmekarantene:

      «Du kan gå ut av eget hjem, men anbefales å unngå nær kontakt med andre. Det omfatter å:
      – ikke gå på jobb eller skole
      – unngå reiser og ikke ta offentlig transport
      – unngå andre steder der man lett kommer nær andre»

      Dette innebærer strengt talt også å oppsøke butikker på tidspunkt der det er færre kunder. Men her bør FHI og helsemyndighetene finne en ordning for mennesker som bor alene, og ikke har venner/slekt som kan hjelpe med handling.

    1. Kolonial.no leverer ikke så veldig mange plasser i Norge så de er ikke veldig relevante for mange.

  2. Jeg er ikke veldig bekymret for viruset men urolig for måten samfunnet og mennesket blir i slike tider.
    Jeg har bekymring for min arbeidsplass og alle andre som må ha åpne dører og er avhengig av jevn pågang på kunder for å kunne drifte. Frisørsalonger, brillebutikker, fysikalske/pleie institutter, kaféer og en hel mange andre arbeidsplasser som ikke kan ta jobben med hjem. Vi må være på jobb for å betjene og kundene må kunne komme til oss. Dette bekymrer meg når det nasjonalt anbefales og ikke håndhilse og holde 1-2 m avstand.
    Jeg må ta på folk i min jobb!
    Dette bekymrer meg egentlig ikke. Jeg får grundig vask i møte med kundens hårvask og holder meg til denne i tiden kunden er der. Etter behandling vaskes hender, og dette gjentas ofte etter salg og annet vi møter. Jeg er ikke hysterisk men heller noe undrende og deretter blir jeg urolig for vi MÅ drifte og for å drifte MÅ vi være på plass, og selvsagt, kunder også.
    Vi kan bare gjøre så mye og mere vil komme. Jeg leser kommentarer under flere innlegg der folk refser FHI og andre, kaller de idioter og ting som verre er og påstår ingenting er gjort. Ingenting er veldig mye.
    Vi må ta dette som det kommer men vi kan ikke tillate samfunnet å stoppe opp. Da går det til helvete!

  3. Om en blir bedt om å være i hjemmekarantene. Hva skjer med resten av familie i huset. Må de flytte ut eller blir også de satt i karantene da disse også fort kan bli en smittekilde?

    1. Hei Arne,

      Dersom man settes i hjemmekarantene, altså man ikke er syk men har hatt kontakt med syk person eller reist i område med vedvarende spredning, sier FHI:
      «Husstandsmedlemmer kan leve som normalt, og gå på jobb, skole eller i barnehage, med mindre du utvikler feber eller luftveissymptomer. Vi anbefaler at hustandsmedlemmer også er årvåkne for feber eller luftveissymptomer. Ved slike symptomer, må du kontakte fastlege eller legevakt på telefon for vurdering, begrense sosial kontakt og holde deg hjemme frem til avklaring.»
      Mer info her: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/rad-til-personer-som-er-smittet-eller-har-vart-utsatt-for-smitte/rad-til-personer-som-er-i-hjemmekarantene/

      Men mindre man har en jobb som krever noe annet (og da har fått beskjed om det), er det FHIs retningslinjer som gjelder.

      – Ane Marie Anderson

  4. Vi er mange som forsøker å forholde oss til virkeligheten og ikke løse rykter og synsing rundet dette temaet.
    Jeg ser i et tidligere innlegg at dere oppgir dødeligheten for smittede til rundt 1%.
    Jeg lurer på hvilken kilde dere har for dette tallet og hvilke beregningsmetoder det er brukt her.
    Statistikken for oppgitte smittede og døde er jo alment kjent (selv om en underrapportering er sannsynlig)
    Det er tydeligvis det WHO tar utgangspunkt i når de for et par dager siden skrev:
    «Globally, about 3.4% of reported COVID-19 cases have died. By comparison, seasonal flu generally kills far fewer than 1% of those infected.»
    Fint om fagfolk oppklarer denne «mismatchen» . Takk

    1. Hei Håkon,

      Det er en risikovurdering fra FHI hvor de gjennomgår tallmaterialet som forelå på daværende tidspunkt (25.2.20). Kilden er linket i innlegget – både i teksten og på bunnen, her er direktelink: https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/notater/2020/notat-om-risiko-og-respons-2020-02-25.pdf
      Side 11/12 er særlig relevant for det du spør om, anbefaler å lese avsnittene om hva de har tatt med i estimatet! På tross av at rapporten nå nok snart kan regnes som utdatert ettersom mye har skjedd de siste to ukene, er redegjørelsen god for å være bedre rustet til å tolke nye tall.

      Generelt er mange av tallene som vises til ulike steder såkalt CFR/case fatality rate som er antall døde av antall rapportere tilfeller. Det er særlig usikkerhet rundt det reelle antallet smittede som er vanskelig når man bruker CFR. Det var også på tidspunktet vi skrev innlegget stort sprik i hva som ble oppgitt fra ulike områder i Kina og i ulike studier, som FHI også redegjør for å rapporten sin. Dødeligheten vil ellers også variere fra befolkning til befolkning, med helsetilstand og helsevesen.

      Hovedbudskapet er fremdeles at det er vanskelig å gi helt nøyaktige tall under en pågående epidemi hvor vi lærer nye ting om viruset, og ulike metoder har styrker og svakheter. Det beste vi kan vise til er til enhver tid oppdaterte tall fra WHO og FHI.

      – Ane Marie Anderson

  5. Vet man hvor lenge viruset overlever? Tåler det å fryses? Hvis for eksempel avisbudet er smittet og har hostet på avisa – kan det være en ide å legge avisa i en plastpose og putte den i fryseren før man bretter den ut ved frokostbordet?

  6. Dere deler folk inn i tre grupper:
    1. Se som definitivt er syke
    2. De som kanskje er smittet, dvs de som har vært sammen med noen som er smittet men som selv ikke har symptomer
    3. Alle friske.
    Jeg savner en kategori 4: De som er forkjøla, med eller uten feber, men som ikke har vært i nærkontakt med smittede personer så vidt man vet.
    Hvordan skal vi forholde oss?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *