Verden har nå passert en million dødsfall som følge av covid-19 pandemien. Likevel hører vi rett som det er påstander om at covid-19 ikke er så farlig, og at sykdommen «bare» er som influensa. Gjerne som et argument for at dagens smitteverntiltak er overdrevne. Vi stenger tross alt ikke ned landet hver influensasesong. Men hvor farlig er egentlig covid-19?

Vanskelig sammenligning

Å sammenligne en ny og pågående pandemi (som covid-19) med en sesongavhengig infeksjonssykdom (som influensa) er i utgangspunktet problematisk. Covid-19 pandemien er langt fra over, så vi har kun foreløpige tall å forholde oss til. Til sammenligning har vi tiår med data om hvor mange som blir alvorlig syke og hvor mange som dør som følge av influensasykdom.

Vi vet for eksempel ikke så mye om senvirkningene av covid-19 sykdom, og hvordan de vil være sammenlignet med gjennomgått influensasykdom. Studier har antydet at en betydelig andel personer sliter med symptomer som utmattelse og smerter i lengre tid etter SARS-CoV-2 infeksjon. Hvorvidt disse symptomene er forbigående er fortsatt uklart, og det vil ta år med oppfølgning av pasienter før vi får et mer fullstendig bilde av senvirkningen fra SARS-CoV-2 viruset.  

Kanskje viktigere, så er forutsetningene våre for å forhindre dødsfall fra influensa langt større enn de er for covid-19. Årlig dør anslagsvis ca 900 mennesker av influensa i Norge, så det er på ingen måte en ufarlig sykdom. Heldigvis har vi godkjente influensavaksiner som kan begrense alvorlige sykdomstilfeller, og forhindre dødsfall. Derfor anbefales alle personer i risikogrupper å vaksinere seg hvert år. I tillegg har vi antivirale medikamenter som kan brukes for å behandle pasienter som blir innlagt på sykehus.

For covid-19 har vi ingen vaksiner som er godkjent for bruk i Norge, og det er begrenset med effektive behandlinger tilgjengelig for alvorlig syke pasienter. Derfor må vi stole på smittevernstiltak som å holde avstand, bruke ansiktsmaske ved trengsel, vaske hender grundig og holde oss hjemme når vi er syke. Holder vi smittetallene nede kan vi unngå mange av de alvorlige covid-19 tilfellene.

Selv om det fortsatt er mye vi ikke vet om covid-19, så har vi nå tilegnet oss såpass med data at vi kan si noe om hvor farlig SARS-CoV-2 er.

Covid-19 vs sesonginfluensa

Anslagsvis så dør mellom 290.000 og 650.000 mennesker i verden årlig av sesonginfluensa. Alt her kan vi se at covid-19 har medført flere dødsfall globalt enn influensa. Selv med alle smittevernstiltakene som er iverksatt. Ser vi mer spesifikt på land der det har vært betydelig med smitte, ser vi lignende resultater.

LandÅrlige dødsfall fra influensaDødsfall covid-19 (til nå)
USA12.000-61.000  > 210.000
UK4.000-22.000> 42.000
Italia7.000 – 25.000> 35.000
France10.000 – 15.000> 31.000
Sverige2.000 – 3.000*> 5.800
Tall for Sverige er hentet fra Socialstyrelsen.se der dødsårsak er definert som «J09-J18 Influensa och lunginflammation».

Her er det som sagt viktig å huske at covid-19 pandemien er langt fra over, så de endelige beregningene av antall dødsfall vil fortsette å stige.

Men – det finnes unntak. I Norge er 274 mennesker døde som følge av covid-19, hvilket er betydelig lavere enn de ca 900 personene som er beregnet å dø årlig av influensa. De norske tallene viser derimot ikke at covid-19 er mindre farlig, men heller at vi til nå har vært flinke til å begrense smittespredning. Ut i fra FHI sine beregninger har 1.3 – 1.7 % av den norske befolkningen gjennomgått SARS-CoV-2 infeksjon. De aller, aller fleste av oss er derfor fortsatt mottakelige for smitte, og hvis SARS-CoV-2 viruset fikk spre seg uhindret så ville dødstallene være veldig mye høyere.  

Selv om covid-19 alt har ført til flere dødsfall enn sesonginfluensa, så gir ikke tallene et endelig bilde på hvor farlig SARS-CoV-2 viruset er siden pandemien fortsatt pågår. Et bedre mål er derfor dødelighet.

Hvor dødelig er covid-19?

Når vi snakker om dødelighet i forhold til en infeksjonssykdom, så mener vi hvor stor andel av de som blir smittet dør som følge av infeksjonen. Dødeligheten kan beregnes ved å dele antall dødsfall på antall smittetilfeller (og deretter gange med 100 for å få prosentvis andel).

Mens vi vanligvis har god kontroll på hvor mange som dør av en infeksjon, så er antall smittetilfeller langt mer usikkert. Ikke alle som blir smittet blir testet, ofte fordi de får milde eller i enkelte tilfeller ingen symptomer. Det kan også være utfordrende å få testet alle som potensielt er smittet, spesielt i starten av pandemien. Konsekvensen er at dødelighet blir overvurdert siden antall smittetilfeller ligger under det reelle tallet. Dette var tilfelle i den første fasen av pandemien der rapportert dødelighet kunne variere fra 0.1 – 25 % basert på bekreftede smittetilfeller.

De fleste som har gjennomgått SARS-CoV-2 utvikler antistoffer mot viruset. Gjennom å måle hvor stor andel av befolkningen som har slike antistoffer mot SARS-CoV-2 i blod, kan vi få et bedre estimat av antall smittetilfeller. Ut i fra FHI sine beregninger har ca 80.000 personer blitt smittet i Norge, hvilket gir en dødelighet på 0.34%. Andre undersøkelser av antistoffer i blod fra andre land har gitt lignende resultater med en dødelighet på 0.5 – 1 %. Til sammenligning ligger beregnet dødelighet for sesonginfluensa på omtrent 0.1%. Vi snakker da om en ca 3 – 10 ganger høyere dødelighet for covid-19 sammenlignet med influensa.

Her bør det presiseres at covid-19 i hovedsak er farlig for eldre personer. For personer over 70 år så ligger dødelighet generelt på over 5 %, mens for personer over 80 år er dødelighet rundt 15 %. I tillegg vil underliggende sykdommer i disse aldersgruppene kunne føre til enda høyere dødelighet.

Covid-19 + influensa

Vi nærmer oss nå årets influensasesong, og vi kan få to alvorlige luftveisinfeksjoner som sirkulerer i befolkningen samtidig. Ikke bare kan det føre til økt press på helsetjenestene, men studier fra England antyder at smitte med både covid-19 og influensa fører til økt dødelighet sammenlignet med covid-19 sykdom alene. Det er derfor ekstra viktig at de som har økt risiko for alvorlig influensasykdom vaksinerer denne høsten.

Oppsummering

Dødelighet fra covid-19 sykdom er basert på beregninger. Det er dermed en viss usikkerhet knyttet til tallene. Likvel har vi mer enn nok data til å si at covid-19 har betydelig høyere dødeligehet enn sesonginfluensa. Det derfor viktig at vi opprettholder smittevernstiltakene, selv om vi nå er leie begrensingene de setter på livene våre. Spesielt nå som vi går inn i en sesong der vi kan få økt smittepress fra flere luftveisinfeksjoner.

Skrevet av Even Fossum

Spre kunnskapen

9 thoughts on “Covid-19 vs influensa

  1. «Covid-19 vs Influensa»
    Ved influensa virus fins metoder for å fremstille vaksiner og behandle de sykeste.
    Covid-19 er en annen virus gruppe, der man ikke har kjennskap til vaksine eller behandling.

    Beregninger fra land med moderne medisin med moderat høyt smittepress som f.eks.Storbritannia der ca.430.000 er bekreftet smittet og ca. 42.000 av dem er død viser til ca.10% dødelighet dersom man har gode forutsetninger for å behandle syke.

    Statistikkens svakhet som ofte blir dratt frem som avveiing er antall ukjente tilfeller men her må man beregne at det er uregistrerte antall syke og døde av covid19 som uansett ikke vil føre til en markant forskyving av den kjente statistikken. Sannsynligvis vil det vanskelig la seg gjøre å fremstille en vaksine som dekker alle former for mutasjoner og viruset vil henge med oss i generasjoner fremover.
    At man hittil har unngått global panikk er dyktig gjort av WHO og de forskjellige nasjoners innsats, allikevel kan man ikke se bort ifra at det globale samfunns status quo resignerer over tid og det uunngåelige resultat er at dette viruset kommer til å ta livet av minst mellom 5-10% av menneskeheten over tid.

    Merk
    Ingen variabler slår ut markant i ønskelig form der smitte tall er høyt
    Gjennomgått infeksjon gjør en ikke immun over tid
    Viruset er zoonotisk, det endrer seg

  2. Virushemmende medisin vil gi et lettere og langt mindre dødelig sykdomsforløp. Her bør innsatsen legges. Da medisin som kan hemme C19 høyst sannsynlig finnes allerede. Se bare på HIV, som med slike medisiner er blitt «levelig» for smittede individer

    1. Hvis du virkelig er interessert i å sammenligne dødeligheten mot influensa, holder det ikke å estimere antall smittetilfeller basert på antall som har antistoffer. Det er svært problematisk. For å få riktig IFR, må du se på en populasjon hvor enten et representativt antall eller alle er blitt testet målt opp mot dødeligheten. Island har testet så mange som mulig, så de klarer også å måle nøyaktig IFR. De har en IFR på mellom 0,01 % og 0,19 %

      1. Hei,

        Det er ikke helt klart for meg hvilken test du tenker på som gir et bedre estimat av antall smittede enn måling av antistoffer mot SARS-CoV-2.

        I begynnelsen av september ble det publisert en studie fra Island der forekomst av antistoffer mot SARS-CoV-2 ble målt i 30.576 personer (8.4% av befolkningen!). Blant de som hadde bekreftet smittet så hadde over 90% antistoffer mot viruset. Studien konkluderer at 0.9% av alle islendere hadde blitt smittet og at dødeligheten lå på 0.3%. Dermed er tallene forholdvis like FHI sine beregninger på 0.34% dødelighet her i Norge.

        https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa2026116

  3. Hei. Interessant blogg du har. Det som ikke synes å være kommunisert godt nok i mediene er den kraftige nedgangen i dødelighet man har sett av viruset i Europa. Antall registrerte smittetilfeller har skutt i været, mens dødeligheten synker som en stein. I Norge har vi fått 6655 nye smittetilfeller på de siste 3 månedene. På samme tid har 23 mennesker dødd (kilde worldometer). Dette gir en dødelighet på 0,20 %. Med visshet om at antall faktiske smittetilfeller er høyere enn de 6655 påviste tilfellene, er det grunn til å anta at faktisk dødelighet (de siste 3 måneder) er ned mot 0,1 %. Trenden er tydelig i hele verden, men er spesielt sterk i Europa.

  4. Liten korreksjon på min utregning:
    23/6655*100=0,34%. Sett i lys av at faktiske smittetilfeller trolig er betydelig høyere enn de registrerte er trenden at faktisk dødelighet etter alt å dømme er ned mot 0,1 % de siste tre månedene.

    1. Hei Terje,

      Det er nok flere grunner til at dødeligheten er lavere nå enn i begynnelsen av pandemien. For det første var det langt flere ubekreftede smittetilfeller i mars/april, delvis fordi det var større begrensinger på hvem som burde teste seg. Det gir en kunstig høy dødelighet siden antall smittetilfeller blir for lavt. For det andre så er det i flere yngre personer som nå tester positivt for SARS-CoV-2. Ut i fra Tabel 3 i ukerapporten fra FHI, så var det forholdsvis mange i aldersgruppa 80+ som ble smittet i begynnelsen av pandemien. For denne gruppa ligger dødeligheten opp mot 10-15%.

      https://www.fhi.no/contentassets/8a971e7b0a3c4a06bdbf381ab52e6157/vedlegg/andre-halvar-2020/2020.10.07-ukerapport-uke-40-covid-19.pdf

      Nå er det derimot flest personer i alderen 20-39 som blir smittet. I denne aldersgruppa er dødeligheten lav, hvilket gir en lavere total dødelighet. Uansett om man ser på dødelighet tidlig eller sent i pandemien, så er det snakk om beregninger ut i fra et ufullsendig tallmateriale. Endelige tall vi nok ikke få før pandemien er over.

      1. Hei.
        Jeg tror nok det er bred enighet om at dødeligheten var kunstig høy i våres (grunnet lav testkapasitet etc). Videre er jeg også enig i at sikre konklusjoner er enklest å trekke når pandemien er over og tallgrunnlaget er mer komplett. Ser også poenget med at det er den yngre garde som i stor grad er de smittebærende akkurat nå. Delkonklusjonene er imidlertid positive mtp de foreløpige virkningene av den kraftige 2.bølgen Europa nå er inne i. Man skal ikke utelukke at både bedrede behandlingsmetoder og en viss mutasjon av viruset kan spille en rolle her. Men selvom trenden mtp letalitet går i riktig retning, sitter det nok langt inne hos FHI og komme med noen innrømmelser på dette punkt. De er forståelig nok livredde for å sende noen signaler som kan gjøre at folk tar for lett på smittevernrådene.

  5. I en sammenligning av dødeligheten mellom Covid 19 vs sesonginfluensa, er det på det rene at dødeligheten var flere ganger høyere for Covid-19 i perioden fra utbruddets start og frem til i høst. Fra august/september er det mye som tyder på at dødeligheten mellom Covid-19 og sesonginfluensa kan tåle en sammenligning. Vel og merke med videreføring av moderate smitterverntiltak.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *