Verden nærmer seg to million dødsfall som følge av covid-19 pandemien. Likevel hører vi rett som det er påstander om at covid-19 ikke er så farlig, og at sykdommen «bare» er som influensa. Gjerne som et argument for at dagens smitteverntiltak er overdrevne. Vi stenger tross alt ikke ned landet hver influensasesong. Men hvor farlig er egentlig covid-19?
Vanskelig sammenligning
Å sammenligne en ny og pågående pandemi (som covid-19) med en sesongavhengig infeksjonssykdom (som influensa) er i utgangspunktet problematisk. Covid-19 pandemien er langt fra over, så vi har kun foreløpige tall å forholde oss til. Til sammenligning har vi tiår med data om hvor mange som blir alvorlig syke og hvor mange som dør som følge av influensasykdom.
Vi vet for eksempel ikke så mye om senvirkningene av covid-19 sykdom, og hvordan de vil være sammenlignet med gjennomgått influensasykdom. Studier har antydet at en betydelig andel personer sliter med symptomer som utmattelse og smerter i lengre tid etter SARS-CoV-2 infeksjon. Hvorvidt disse symptomene er forbigående er fortsatt uklart, og det vil ta år med oppfølgning av pasienter før vi får et mer fullstendig bilde av senvirkningen fra SARS-CoV-2 viruset.
Kanskje viktigere, så er forutsetningene våre for å forhindre dødsfall fra influensa langt større enn de er for covid-19. Årlig dør anslagsvis ca 900 mennesker av influensa i Norge, så det er på ingen måte en ufarlig sykdom. Heldigvis har vi godkjente influensavaksiner som kan begrense alvorlige sykdomstilfeller, og forhindre dødsfall. Derfor anbefales alle personer i risikogrupper å vaksinere seg hvert år. I tillegg har vi antivirale medikamenter som kan brukes for å behandle pasienter som blir innlagt på sykehus.
For covid-19 har vi ingen vaksiner som er godkjent for bruk i Norge, og det er begrenset med effektive behandlinger tilgjengelig for alvorlig syke pasienter. Derfor må vi stole på smittevernstiltak som å holde avstand, bruke ansiktsmaske ved trengsel, vaske hender grundig og holde oss hjemme når vi er syke. Holder vi smittetallene nede kan vi unngå mange av de alvorlige covid-19 tilfellene.
Selv om det fortsatt er mye vi ikke vet om covid-19, så har vi nå tilegnet oss såpass med data at vi kan si noe om hvor farlig SARS-CoV-2 er.
Covid-19 vs sesonginfluensa
Anslagsvis så dør mellom 290.000 og 650.000 mennesker i verden årlig av sesonginfluensa. Alt her kan vi se at covid-19 har medført flere dødsfall globalt enn influensa. Selv med alle smittevernstiltakene som er iverksatt. Ser vi mer spesifikt på land der det har vært betydelig med smitte, ser vi lignende resultater.
Land | Årlige dødsfall fra influensa | Dødsfall covid-19 (til nå) |
USA | 12.000-61.000 | > 380.000 |
UK | 4.000-22.000 | > 80.000 |
Italia | 7.000 – 25.000 | > 79.000 |
France | 10.000 – 15.000 | > 68.000 |
Sverige | 2.000 – 3.000* | > 9.400 |
Her er det som sagt viktig å huske at covid-19 pandemien er langt fra over, så de endelige beregningene av antall dødsfall vil fortsette å stige.
Men – det finnes unntak. I Norge er 478 mennesker døde som følge av covid-19, hvilket er lavere enn de ca 900 personene som er beregnet å dø årlig av influensa. De norske tallene viser derimot ikke at covid-19 er mindre farlig, men heller at vi til nå har vært flinke til å begrense smittespredning. Ut i fra FHI sine beregninger har 1.3 – 1.7 % av den norske befolkningen gjennomgått SARS-CoV-2 infeksjon. De aller, aller fleste av oss er derfor fortsatt mottakelige for smitte, og hvis SARS-CoV-2 viruset fikk spre seg uhindret så ville dødstallene være veldig mye høyere.
Selv om covid-19 alt har ført til flere dødsfall enn sesonginfluensa, så gir ikke tallene et endelig bilde på hvor farlig SARS-CoV-2 viruset er siden pandemien fortsatt pågår. Et bedre mål er derfor dødelighet.
Hvor dødelig er covid-19?
Når vi snakker om dødelighet i forhold til en infeksjonssykdom, så mener vi hvor stor andel av de som blir smittet dør som følge av infeksjonen. Dødeligheten kan beregnes ved å dele antall dødsfall på antall smittetilfeller (og deretter gange med 100 for å få prosentvis andel).
Mens vi vanligvis har god kontroll på hvor mange som dør av en infeksjon, så er antall smittetilfeller langt mer usikkert. Ikke alle som blir smittet blir testet, ofte fordi de får milde eller i enkelte tilfeller ingen symptomer. Det kan også være utfordrende å få testet alle som potensielt er smittet, spesielt i starten av pandemien. Konsekvensen er at dødelighet blir overvurdert siden antall smittetilfeller ligger under det reelle tallet. Dette var tilfelle i den første fasen av pandemien der rapportert dødelighet kunne variere fra 0.1 – 25 % basert på bekreftede smittetilfeller.
De fleste som har gjennomgått SARS-CoV-2 utvikler antistoffer mot viruset. Gjennom å måle hvor stor andel av befolkningen som har slike antistoffer mot SARS-CoV-2 i blod, kan vi få et bedre estimat av antall smittetilfeller. Ut i fra FHI sine beregninger har ca 80.000 personer blitt smittet i Norge, hvilket gir en dødelighet på 0.34%. Andre undersøkelser av antistoffer i blod fra andre land har gitt lignende resultater med en dødelighet på 0.5 – 1 %. Til sammenligning ligger beregnet dødelighet for sesonginfluensa på omtrent 0.1%. Vi snakker da om en ca 3 – 10 ganger høyere dødelighet for covid-19 sammenlignet med influensa.
Her bør det presiseres at covid-19 i hovedsak er farlig for eldre personer. For personer over 70 år så ligger dødelighet generelt på over 5 %, mens for personer over 80 år er dødelighet rundt 15 %. I tillegg vil underliggende sykdommer i disse aldersgruppene kunne føre til enda høyere dødelighet.
Covid-19 + influensa
Vi nærmer oss nå årets influensasesong, og vi kan få to alvorlige luftveisinfeksjoner som sirkulerer i befolkningen samtidig. Ikke bare kan det føre til økt press på helsetjenestene, men studier fra England antyder at smitte med både covid-19 og influensa fører til økt dødelighet sammenlignet med covid-19 sykdom alene. Det er derfor ekstra viktig at de som har økt risiko for alvorlig influensasykdom vaksinerer seg denne høsten.
Oppsummering
Dødelighet fra covid-19 sykdom er basert på beregninger. Det er dermed en viss usikkerhet knyttet til tallene. Likvel har vi mer enn nok data til å si at covid-19 har betydelig høyere dødeligehet enn sesonginfluensa. Det derfor viktig at vi opprettholder smittevernstiltakene, selv om vi nå er leie begrensingene de setter på livene våre. Spesielt nå som vi går inn i en sesong der vi kan få økt smittepress fra flere luftveisinfeksjoner.
Skrevet av Even Fossum
Dødstall for covid-19 oppdatert pr 11. januar 2021.
«Covid-19 vs Influensa»
Ved influensa virus fins metoder for å fremstille vaksiner og behandle de sykeste.
Covid-19 er en annen virus gruppe, der man ikke har kjennskap til vaksine eller behandling.
Beregninger fra land med moderne medisin med moderat høyt smittepress som f.eks.Storbritannia der ca.430.000 er bekreftet smittet og ca. 42.000 av dem er død viser til ca.10% dødelighet dersom man har gode forutsetninger for å behandle syke.
Statistikkens svakhet som ofte blir dratt frem som avveiing er antall ukjente tilfeller men her må man beregne at det er uregistrerte antall syke og døde av covid19 som uansett ikke vil føre til en markant forskyving av den kjente statistikken. Sannsynligvis vil det vanskelig la seg gjøre å fremstille en vaksine som dekker alle former for mutasjoner og viruset vil henge med oss i generasjoner fremover.
At man hittil har unngått global panikk er dyktig gjort av WHO og de forskjellige nasjoners innsats, allikevel kan man ikke se bort ifra at det globale samfunns status quo resignerer over tid og det uunngåelige resultat er at dette viruset kommer til å ta livet av minst mellom 5-10% av menneskeheten over tid.
Merk
Ingen variabler slår ut markant i ønskelig form der smitte tall er høyt
Gjennomgått infeksjon gjør en ikke immun over tid
Viruset er zoonotisk, det endrer seg
Virushemmende medisin vil gi et lettere og langt mindre dødelig sykdomsforløp. Her bør innsatsen legges. Da medisin som kan hemme C19 høyst sannsynlig finnes allerede. Se bare på HIV, som med slike medisiner er blitt «levelig» for smittede individer
Hvis du virkelig er interessert i å sammenligne dødeligheten mot influensa, holder det ikke å estimere antall smittetilfeller basert på antall som har antistoffer. Det er svært problematisk. For å få riktig IFR, må du se på en populasjon hvor enten et representativt antall eller alle er blitt testet målt opp mot dødeligheten. Island har testet så mange som mulig, så de klarer også å måle nøyaktig IFR. De har en IFR på mellom 0,01 % og 0,19 %
Hei,
Det er ikke helt klart for meg hvilken test du tenker på som gir et bedre estimat av antall smittede enn måling av antistoffer mot SARS-CoV-2.
I begynnelsen av september ble det publisert en studie fra Island der forekomst av antistoffer mot SARS-CoV-2 ble målt i 30.576 personer (8.4% av befolkningen!). Blant de som hadde bekreftet smittet så hadde over 90% antistoffer mot viruset. Studien konkluderer at 0.9% av alle islendere hadde blitt smittet og at dødeligheten lå på 0.3%. Dermed er tallene forholdvis like FHI sine beregninger på 0.34% dødelighet her i Norge.
https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa2026116
Du har jo ikke skjønt det. Regnestykket er enkelt, 5.4 millioner mennesker og 540 døde. Regn det ut!!!!
Hei,
For å beregne dødelighet for en sykdom så må man se på antall dødsfall i forhold til antall sykdomstilfeller, ikke antall dødsfall i forhold til befolkningen.
For eksempel, i 2019 hadde vi et dødsfall grunnet rabies i Norge. Hvis man ikke kommer i gang med behandling raskt nok så er dødeligheten for rabies nærmere 100%. Å dele 1 på 5.4 millioner sier ingenting om hvor farlig sykdommen er.
At vi i Norge har vært flinke til å holde antall smittetilfeller, og dermed antall dødsfall, på et forholdsvis lavt nivå sier heller ikke noe om dødelighet eller hvor farlig sykdommen er.
Vennlig hilsen
Even
Av de 540 døde, så var 296 dødsfall grunnet lungebetennelse.
Overlevelses sannsynlighet ved Covid = 99,97% og ved influensa, 99,98%
Om Covid er så dødelig som media og de som tjener fremtidig på nedstengninger sier, så hadde vi ikke hatt åpne avfallsspann i butikker hvor folk kan kaste biologisk farlig, smittsomt avfall.
Covid og nedstengninger skal vare ut 2024.
Kontanter skal bort, og alle småbedrifter (Ikke statseid) skal bort.
Det er eneste måte å få Borgerlønn til å fungere.
Hei. Interessant blogg du har. Det som ikke synes å være kommunisert godt nok i mediene er den kraftige nedgangen i dødelighet man har sett av viruset i Europa. Antall registrerte smittetilfeller har skutt i været, mens dødeligheten synker som en stein. I Norge har vi fått 6655 nye smittetilfeller på de siste 3 månedene. På samme tid har 23 mennesker dødd (kilde worldometer). Dette gir en dødelighet på 0,20 %. Med visshet om at antall faktiske smittetilfeller er høyere enn de 6655 påviste tilfellene, er det grunn til å anta at faktisk dødelighet (de siste 3 måneder) er ned mot 0,1 %. Trenden er tydelig i hele verden, men er spesielt sterk i Europa.
Enig, det har også jeg og flere observert. Men det ser ikke ut til at media eller politikere nevner dette som en viktig faktor ved vurdering av nedstengning av samfunn og økonomi.
Rart..
Liten korreksjon på min utregning:
23/6655*100=0,34%. Sett i lys av at faktiske smittetilfeller trolig er betydelig høyere enn de registrerte er trenden at faktisk dødelighet etter alt å dømme er ned mot 0,1 % de siste tre månedene.
Hei Terje,
Det er nok flere grunner til at dødeligheten er lavere nå enn i begynnelsen av pandemien. For det første var det langt flere ubekreftede smittetilfeller i mars/april, delvis fordi det var større begrensinger på hvem som burde teste seg. Det gir en kunstig høy dødelighet siden antall smittetilfeller blir for lavt. For det andre så er det i flere yngre personer som nå tester positivt for SARS-CoV-2. Ut i fra Tabel 3 i ukerapporten fra FHI, så var det forholdsvis mange i aldersgruppa 80+ som ble smittet i begynnelsen av pandemien. For denne gruppa ligger dødeligheten opp mot 10-15%.
https://www.fhi.no/contentassets/8a971e7b0a3c4a06bdbf381ab52e6157/vedlegg/andre-halvar-2020/2020.10.07-ukerapport-uke-40-covid-19.pdf
Nå er det derimot flest personer i alderen 20-39 som blir smittet. I denne aldersgruppa er dødeligheten lav, hvilket gir en lavere total dødelighet. Uansett om man ser på dødelighet tidlig eller sent i pandemien, så er det snakk om beregninger ut i fra et ufullsendig tallmateriale. Endelige tall vi nok ikke få før pandemien er over.
Hei.
Jeg tror nok det er bred enighet om at dødeligheten var kunstig høy i våres (grunnet lav testkapasitet etc). Videre er jeg også enig i at sikre konklusjoner er enklest å trekke når pandemien er over og tallgrunnlaget er mer komplett. Ser også poenget med at det er den yngre garde som i stor grad er de smittebærende akkurat nå. Delkonklusjonene er imidlertid positive mtp de foreløpige virkningene av den kraftige 2.bølgen Europa nå er inne i. Man skal ikke utelukke at både bedrede behandlingsmetoder og en viss mutasjon av viruset kan spille en rolle her. Men selvom trenden mtp letalitet går i riktig retning, sitter det nok langt inne hos FHI og komme med noen innrømmelser på dette punkt. De er forståelig nok livredde for å sende noen signaler som kan gjøre at folk tar for lett på smittevernrådene.
Er ca 18000 smittede pr i dag under 40 år, 3 døde. 0,0166% dødelighet. Så kan trygt si at den er lav, og klart sannsynlig at er knyttet til personer med underliggende faktor.
I en sammenligning av dødeligheten mellom Covid 19 vs sesonginfluensa, er det på det rene at dødeligheten var flere ganger høyere for Covid-19 i perioden fra utbruddets start og frem til i høst. Fra august/september er det mye som tyder på at dødeligheten mellom Covid-19 og sesonginfluensa kan tåle en sammenligning. Vel og merke med videreføring av moderate smitterverntiltak.
Hei.
Interessant artikkel.
Så debatten i går og den ga meg flere spørsmål enn svar.
Jeg stusset særlig over dette med definisjonen av viruset som allmennfarlig sykdom.
Hvorfor er covid-19 definert som allmennfarlig sykdom når dødligheten nå ser ut til å være på nivå med vanlig influensa?
Og hvorfor er ikke Influensa definert som allmennfarlig sykdom?
Hei,
Dødeligheten til covid-19 ligger fortsatt godt over det vi ser for sesonginfluensa, selv om bedre behandling og større andel av smitte blandt yngre personer har gitt lavere dødelighet. Nå som smitten er på vei opp i de fleste aldersgrupper vil vi nok også se at dødeligheten stiger.
Når det gjelder definisjonen på allmennfarlige sykdommer så skriver Store Medisinske Leksikon følgende:
«Smittevernloven definerer også begrepet allmennfarlig smittsom sykdom som en sykdom som er særlig smittsom, kan opptre hyppig, har høy dødelighet, eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som a) vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, b) kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller c) utgjør en særlig belastning fordi det ikke finnes effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. Det er nærmere fastsatt gjennom forskrift hvilke sykdommer som omfattes av begrepet allmennfarlig smittsom sykdom.»
https://sml.snl.no/smittsom_sykdom
Særlig punkt B og C gjelder i større grad for covid-19 enn for influensa.
Hei.
Jeg kom over en meget fersk undersøkelse, datert 14.okt. iår:
Publication: Bulletin of the World Health Organization; Infection fatality rate of COVID-19, John P A Ioannidis
Objective: To estimate the infection fatality rate of coronavirus disease 2019 (COVID-19) from seroprevalence data.
Rapporten kan finnes på https://www.marktaliano.net/publication-bulletin-of-the-world-health-organization-infection-fatality-rate-of-covid-19-john-p-a-ioannidis/
Her påstås det at ‘For people < 70 years old, the infection fatality rate of COVId-19 across 40 locations with available data ranged from 0.00% to 0.31% (median 0.05%); the corrected values were similar.' Dette gjelder altså folk som er yngre enn 70 år.
Av opponenter av isolasjonstiltak blir det tallet brukt for å vise at SARS-CoV-2 kan sammenlignes med en alvorlig influensa epidemi.
Vil denne rapporten påvirke din tidligere konklusjon om alvorlighet av korona smitte?
Hei,
Takk for lenke til interessant studie.
Som jeg påpekte i innlegget så er covid-19 i hovedsak farlig for eldre mennesker, så det stemmer godt overens med tidligere studier at dødelighet for de under 70 år er forholdsvis lav. Det samme gjelder i og for seg også for influensa. Det blir derfor misvisende å sammenligne dødelighet for de under 70 år for covid-19 med total dødelighet for influensa. Så jeg synes derfor ikke denne studien endrer konklusjonen i innlegget.
Hva med forskjellen mellom å dø MED Covid-19 og GRUNNET Covid-19? Mens den vanlige influensastatistikken rent faktisk viser dødsfall grunnet influensa? Har sett dette en god del omtalt i utlandet, men synes å tones ned i våre media? Er det en uinteressant problemstilling?
Hei,
Når det gjelder statistikken som føres over covid-19 dødsfall, så gjelder det kun personer som dør på grunn av covid-19. For eksempel av akutt lungesviktsyndrom som følge av covid-19 infeksjon. Det sirkulerer flere påstander om at personer som dør mens de er smittet av covid-19 registreres som covid-19 dødsfall, uavhangig av hva som utløste dødsfallet. Det stemmer ikke, og kan være grunnet en «misforståelse» av hvordan begrepet comorbidity (medvirkende dødsårsak) brukes i USA.
Faktisk.no har hatt en grundig gjennomgang at denne påstanden:
https://www.faktisk.no/faktasjekker/Z0q/nei-koronadodstallene-er-ikke-kunstig-blast-opp
FHI anslår nå at risikoen for å dø av korona er 0,12 prosent når vi ser på befolkningen som helhet.
Men koronaviruset er fortsatt en svært farlig sykdom for eldre. For eldre personer over 80 år i Norge er dødeligheten 4 prosent.
For personer under 39 år derimot er risikoen helt nede på 0,0022 prosent, ifølge FHIs siste risikovurdering.
https://www.aftenposten.no/norge/i/dl76KB/hva-er-risikoen-for-aa-doe-hvis-du-blir-smittet-i-norge-naa-har-fhi-gjor
https://www.fhi.no/contentassets/c9e459cd7cc24991810a0d28d7803bd0/covid-19-epidemien—kunnskap-situasjon-prognose-risiko-og-respons-i-norge-etter-uke-48-publisert-30.11.2020.pdf
Hei. En betraktning og spørsmål: Er det ikke interessert i å ta med at det finnes en vaksine som jeg antar mange av de aller sykeste og eldste tar mot influensa. Vil ikke denne vaksinen gjøre at dødsraten for influensa blir «kunstig lav» ettersom man da (vil jeg tro) får en skjev smitte og sykdomsutbredelse med vekt på de som ikke har tatt vaksine (de yngste). Altså, ville ikke letaliteten vært veldig mye høyere om vi ikke hadde hatt vaksine? Hva tenker du om dette?
Hei Stian,
Som jeg skrev i innlegget så «er forutsetningene våre for å forhindre dødsfall fra influensa langt større enn de er for covid-19. Årlig dør anslagsvis ca 900 mennesker av influensa i Norge, så det er på ingen måte en ufarlig sykdom. Heldigvis har vi godkjente influensavaksiner som kan begrense alvorlige sykdomstilfeller, og forhindre dødsfall.» Siden vi har tiltak for å beskytte de som er mest utsatt, så innfører vi ikke like strenge smittevernstiltak hver influensasesong.
En fransk studie som ble offentliggjort før jul sammenlignet hvor alvorlig covid-19 og influensa sykdomer:
https://www.thelancet.com/journals/lanres/article/PIIS2213-2600(20)30527-0/fulltext
Studien viste at dødeligheten var ca tre ganger høyere for personer innlagt på sykehus med covid-19 sammenlignet med influensa. De som var innlagt med covid-19 ble også liggende på sykehus omtrent dobbelt så lenge som influensapasientene. Hvor stor andel av de som ble innlagt med influensa som var vaksinert er uklart, så det kan ha bidratt til noe mildere sykdomsforløp.
For barn under 18 år var det langt flere som ble innlagt på sykehus med influensa. Dødeligheten var likevel sammenlignbar for de sykdommene, så det er vanskelig å konkludere med at covid-19 er mindre farlig for barn.
Even
Du burde oppdatere tallene dine. Nå har det gått 1 år siden USA oppdaget covid-19 og til nå så har 374000 dødd av dette, selv med noen halvhjertede tiltak. Storbritannia har 81500 døde selv med ganske strenge tiltak. Dette er tiltak (lockdown etc) som ikke gjøres under vanlig influensa, så dette bør tas med i kontekst også.
Om man ser på tallene nå så er covid-19 langt mer dødelig en det du framstiller. Vanlig influensa glimrer med sitt fravær i Norge grunnet tiltak som er blitt gjort, dette så man allerede i mars også, når vi gikk i vår første lockdown.
Hei Thomas,
Takk for kommentar. Innlegget ble lagt ut i begynnelsen av oktober, hvilket er grunnen til at dødstallene for covid-19 var «såpass lave». Har nå oppdatert tabellen.
En fransk studie som ble offentliggjort før jul viste at dødeligheten for personer innlagt på sykehus med covid-19 var ca tre ganger høyere enn for personer innlagt med influensa. Hvilket samsvarer med det jeg skriver i innlegget.
https://www.thelancet.com/journals/lanres/article/PIIS2213-2600(20)30527-0/fulltext
Grunnen til at enkelte dødstall for covid-19 er så mye høyere enn for influensa er nok fordi langt flere har blitt smittet. For influensa har vi en god del opparbeidet immunitet i befolkningen, så hvert år blir kun en mindre andel smittet. For covid-19 hadde vi ingen immunitet, så dermed vil svært mange kunne bli smittet. Som du nevner så er det også tydelig at covid-19 er mer smittsomt enn influensa. Tiltak som så vidt begrenser spredningen av covid-19 har fullstendig utryddet influensa denne sesongen.
Vennlig hilsen
Even
Hei.
Ivor Cummins er ikke helt enig i all media styret og forklarer rasjonellt med faktiske data, i blant annet denne YouTuben. Han viser til at lockdown, masker ikke har noe for seg;
https://www.youtube.com/watch?v=p_vAQyVlXzU
Ingen vaksine for covid 19 er godkjent i Norge, står det her?? Ja det forklarer jo en hel del, hvorfor over 100 mennesker døde etter å ha tat vaksinen!!! Hvorfor gis en ikke godkjent vaksine???
Hei,
Innlegget ble publisert 2 oktober i fjor. På det tidspunktet hadde vi ingen godkjente vaksiner mot covid-19 i Norge. I dag har vi tre godkjente vaksiner som alle har vist seg å være trygge og å gi god beskyttelse mot alvorlig sykdom.
Vennlig hilsen
Even
Spennende diskusjon, men det ingen diskuterer i Norge er følgende:
Dødelighet er lav, ja, men som ved bilulykker vil overlevende ha funksjonshemminger. Det kan være nevrologiske, lunge, hjerte og andre. Studier publisert i the Lancet, og republisert av Reuters, viser at en av 3 (34%) vil lide av langvarige skader. Dette vil belaste helsevesenet i mange år fremover. «Long covid»
Videre bør man skille mellom 2 «vaksineteknologier», den gamle metoden (dødt virus) og den relativt nye (40 års forskning) basert på mRNA (moderna / pfizer)
https://www.reuters.com/article/us-health-coronavirus-brain-idUSKBN2BT2ZI
Når det er over tusen mennesker som dør årlig av influensa i Norge, og ca. 500 av Covid-19, så er det feil å si at «covid-19 har betydelig høyere dødelighet».
Hei,
Dødelighet beskriver hvor stor andel av de som blir smittet som dør av sykdommen, og sier ikke noe om hvor mange dødsfall det er snakk om. For eksempel så er dødeligheten for rabies nærmere 100% hvis man ikke kommer i gang med tidlig behandling, men det er kun en person som har dødd av rabies i Norge de siste 200 årene. Ser man litt utenfor Norge så er antall dødsfall fra covid-19 veldig mye høyere enn det man ser i en gjennomsnittlig influensasesong. Grunnen til at vi har holdt antall dødsfall fra covid-19 på et forholdsvis lavt nivå er omfattende smittevernstiltak gjennom store deler av pandemien, samt utvikling og distribusjon av effektive vaksiner.
Vennlig hilsen
Even