Dette innlegget ble skrevet 28.02.20 basert på informasjonen tilgjengelig da. Tiltak beskrevet her gjelder fremdeles, men for oppdatert tallmateriale henviser vi til enhver til til WHO og Folkehelsa.

Onsdag kveld fikk vi bekreftet at Covid-19 har kommet til Norge. I løpet av torsdagen hadde ytterligere tre personer testet positivt, og fredag ble det bekreftet enda noen tilfeller. De smittede virker å være smittet i utlandet, ikke her hjemme. Men selv om risikoen fremdeles er veldig lav for å smittes i Norge, må vi nok forberede oss på at antallet smittede vil stige i tiden fremover.

Når et utbrudd av en ny sykdom treffer verden, skaper det forståelig nok en haug spørsmål – både hos de som har som ansvar å beskytte oss mot sykdom, og også hos folk flest. Men hva vet vi egentlig om denne sykdommen? Mens utbruddet pågår, får vi daglig mer og mer informasjon.

Hvor bekymret bør vi være, hvor farlig er det, og hva kan man gjøre for å beskytte seg selv og de man er glad i?

I dette innlegget skal vi prøve å oppsummere det vi vet om viruset i dag – og prøve å se noe om hva det betyr for oss her i Norge.

Covid-19 ligner på andre infeksjoner i luftveiene

Covid-19 er et virus i Coronavirusfamilien. Det fins mange ulike Coronavirus som kan gi alt fra vanlig forkjølelse, til mer alvorlige sykdommer som MERS (Middle Eastern Respiratory Syndrome) og SARS (Severe Acute Respiratory Syndrome). Det er derfor vi også hører om SARS og MERS når det snakkes om Covid-19, men det er viktig å huske på at selv om de hører til samme familie, er det ulike virus. Foreløpig virker Covid-19 å være mindre dødelig enn både SARS og MERS.

Symptomene på Covid-19 er ifølge WHO feber, tretthet og tørrhoste. Det er også meldt om andre forkjølelsessymptomer, som verk i muskler, tett, rennende nese, sår hals, og løs mage. Det ligner med andre ord en del på andre luftveisinfeksjoner, som influensa. For noen kan også sykdommen bli mer alvorlig. WHO anslår basert på tall fra Kina at opptil 1 av 6 smittede blir mer alvorlig syke. Med alvorlig syke menes først og fremst pustevansker, utvikling av lungebetennelse, og behov for mer helsehjelp. For noen av de alvorlig syke utvikler tilstanden seg til å bli livstruende – vi skriver mer om det lenger nede.

Covid-19 smitter via dråper fra luftveiene til personer som er syke

Covid-19 setter seg i luftveiene, og smitter derfor også fra luftveiene. Når man hoster eller nyser, kommer dråper med virus ut, og disse kan så pustes inn av andre eller lande på overflater som andre deretter tar på og får viruset på henda. Hvis man så tar seg i ansiktet, kan dråpene komme inn via munn, nese eller øyne og gjøre personen syk. Viruset kan også smitte ved direkte kontakt med noen som er syke.

En meter regnes som trygg avstand for å ikke puste inn dråper når andre hoster og nyser, og grundig håndvask eller desinfeksjonsmiddel fjerner virus fra henda. Det er derfor god hoste- og håndhygiene er så viktig for å hindre spredning. Det er ikke enda sikkert hvor lang tid det går fra man blir smittet til man blir syk. WHO anslår rundt fem dager i gjennomsnitt, men at spekteret går fra 1-14 dager. Det er derfor karantenetiden for folk som kan være utsatt for smitte er på 14 dager. Det er heller ikke helt sikkert om man også kan smitte andre før man selv merker man er syk, men vi kan ta utgangspunkt i det vi vet om andre, lignende virus. Da vil man være smittsom først og fremst når man har symptomer, men det fins noen få enkleltrapporter hvor personer uten symptomer kan ha smittet. Det virker dog enn så lenge å være unntaket heller enn regelen.

Det betyr at de viktigste tiltakene vi kan gjøre, er å følge 3H-reglene, som er mye mer effektive enn for eksempel å gå med munnbind – som tvert om ikke er anbefalt:

Det alle lurer på: hvor farlig er Covid-19 egentlig? Bør vi være redde?

Det er foreløpig ikke mulig å si med absolutt sikkerhet hvor farlig Covid-19 faktisk er. Men det er mulig å få en del informasjon fra Kina og de andre landene viruset har spredt seg til. Når man skal vurdere hvor farlig et virus er, må man vite noe om hvor smittsomt det er og hvor farlig eller dødelig det er når man først er smittet. Det er disse to tingene man først og fremst er opptatt av for å forstå Covid-19, og for å iverksette riktige og gode tiltak.

Hvor smittsomt er Covid-19?

En veldig vanlig måte å snakke om hvor smittsomt noe er, er å snakke om R0 – eller «basic reproductive number». R0 oppgis som et tall, og betyr egentlig hvor mange mennesker en enkelt syk person forventes å smitte i gjennomsnitt. Hvis R0 er 1, smitter en syk person i snitt en annen person. Hvis R0 er 3, smitter en syk person i snitt tre andre personer.

For å forstå hva R0 betyr, kan det være nyttig å se litt på sykdommer vi allerede kjenner. Meslinger er den mest smittsomme sykdommen vi vet om – hvor en smittet person smitter i snitt 12-18 andre i en uvaksinert befolkning. Vannkopper er også veldig smittsomt, og en syk person smitter i snitt 10-12 andre. Vanlig influensa ligger på 1.2-2 smittede per syke. Covid-19 ser foreløpig ut til å ligge et sted mellom 2.5 og 3.5, basert på dokumentasjonen av utbruddet så langt.

Antatt R0 for Covid-19 sammenlignet med noen andre sykdommer.

Det ser altså ut som smittsomheten ligger langt nede på skalaen sammenlignet med veldig smittsomme sykdommer som vannkopper, men høyere enn for eksempel vanlig influensa.

Å regne ut R0 er informativt for å forstå hva slags spredningspotensiale en sykdom har, men det er også viktig å huske at dette er teoretisk tall som man regner seg frem til. Alle tiltak som settes i verk for å hindre spredning vil påvirke hva som skjer i virkeligheten. Meslinger fins nesten ikke lenger takket være vaksiner, og selv om SARS ligger høyere på skalaen enn for eksempel influensa, har vi ikke hatt en global pandemi av SARS. Global spredning av sesonginfluensaen skjer derimot hvert år. Vi kan med andre ord redusere faren for spredning ved å følge rådene vi får av offentlige helsemyndigheter.

Hvor farlig er Covid-19?

Alle lurer på hvor farlig den nye sykdommen er, og forståelig nok blir mange engstelige i når man hører om «alvorlig sykdom hos noen» og at det til nå er bekreftet i underkant av 3000 dødsfall.

Når man regner på dødelighet i denne typen situasjon, er en del av tallene som oppgis det som heter «Case Fatality Rate» (CFR), som betyr hvor mange registrerte syke som er bekreftet døde av sykdommen. Det florerer mange ulike tall fra mange kilder, flere av dem fra enkeltstudier. En av de større studiene gjort i Kina som mange refererer til viser for eksempel CFR på 2.3%. Her er det viktig å understreke at å sette sikre tall på dødelighet er ekstremt vanskelig, og man bør ikke lene seg på observasjoner fra kun ett område, enkeltstudier, og kun én matematisk modell (feks CFR). Man vet enda ikke hvor mange som er syke med milde eller ingen symptomer og derfor er underrepresentert i tallmaterialene. Diagnostiseringen tidlig i spredningen kan også være usikker på grunn av mangel på standard testmetoder, og det kan forekomme overdiagnostisering av de sykeste. Mye tyder på at 2% er et for høyt estimat – FHI anslår for eksempel dødeligheten til å være under 1% basert på bredere datamateriale.  Det er likevel sånn at viruset er smittsomt og dødelig for noen, og det er en av de viktigste grunnene til at utbruddet tas så alvorlig.

Hvordan omgjøre prosenter til noe som betyr noe for deg og meg?

At viruset er dødelig for 1% er et veldig generelt tall, og det kan være vanskelig å vite hva det betyr. Når man snakker om fare ved smittsomme sykdommer som Covid-19 kan det være nyttig å skille mellom fare for enkeltpersoner, og fare for samfunnet som helhet.

Hvor farlig er Covid-19 for den enkelte?

For de aller fleste, ser det ut til at Covid-19 ikke gir spesielt alvorlig sykdom. Svær få mennesker under 60 år, og ingen barn under 10 år har dødd som følge av infeksjon.  Og det er jo gode nyheter! Viruset er derimot mye farligere for noen mennesker: personer som er over 70 år, og som har andre sykdommer. Hjertesykdom og diabetes nevnes av WHO som risikofaktorer, men også mennesker med nedsatt immunforsvar på grunn av sykdom eller medisiner kan være mer utsatt for alvorlig sykdom. I denne gruppen er dødeligheten mye høyere i tallene fra Kina. Det er disse risikogruppene som må vernes, og som alle andre må beskytte ved å hindre spredning!

Det er derfor rådene for å beskytte handler så mye om hvordan man skal oppføre seg hvis man først er syk for å ikke smitte andre: nyse og hoste i papirlommetørkelde eller albuekrok, vaske henda når man tar eller har tatt på ting som mange tar på, og la vær å smitte andre ved å holde seg hjemme hvis man er syk. Det er spesielt viktig å bevisst unngå å omgås folk i risikogrupper hvis man har symptomer – det er egentlig en generell regel som gjelder uansett om det er Covid-19 eller influensa man har fått.

Hvor farlig er Covid-19 på et overordnet nivå?

Et virusutbrudd som Covid-19 har konsekvenser utover det at enkeltpersoner blir syke. Med virus som både influensa og Covid-19, er det veldig viktig å sørge for at helsehjelpen som gis, når de som faktisk trenger den.

Det har vært massevis av nyhetssaker om at apoteker og leverandører går tomme for munnbind og da Covid-19 ble bekreftet i Norge, meldte legevakten om at de ble nedringt av folk som var redde for å ha blitt smittet  – slik at andre ikke kom gjennom. Det er eksempler på situasjoner hvor spredningen av viruset ikke er direkte farlig, men kan skape farlige situasjoner. For eksempel at noen med hjerteinfarkt ikke får ambulanse, eller at sykehus går tom for essensielt utstyr. Det aller viktigste er at helsetjenester prioriteres til de som trenger det.

Det er forståelig at folk er bekymret, og ønsker å beskytte seg. Men det beste man kan gjøre hvis man blir syk nå, er å følge rådene fra folkehelseinstituttet og 3H-prinsippene. Kommunene har egne telefonnummere for alle som tror de kan være smittet av Covid-19 kan ringe, for å avlaste legevakt og alarmtelefon. Sjekk din kommune for riktig nummer! Det er også viktig å understreke at du ikke må forvente at du blir testet for Covid-19 hvis du blir forkjølet! Kapasiteten for diagnostikk må forbeholdes de som høyt sannsynlig er smittet, feks etter reise eller kontakt med noen som er bekreftet syke. Situasjonen oppdateres fortløpende. Hvis man derimot har vært i kontakt med noen som er bekreftet syke eller reist i områder med stor smittespredning, kan man ringe sin kommunale Coronatelefon for informasjon, eventuell prøvetakning, og råd om hva du skal gjøre.

For mer generelle spørsmål om viruset, ligger det mye informasjon på fhi.no, og det har blitt opprettet en informasjonstelefon: 815 55 015.

Det er et felles ansvar å begrense smitte, og beskytte de som er mest utsatt for alvorlig sykdom.

(7 mars: Nytt innlegg om tiltakene for å begrense smitte er tilgjengelig her)

Skrevet av Ane Marie Andersen

Studie på R0: https://academic.oup.com/jtm/advance-article/doi/10.1093/jtm/taaa021/5735319

WHOs samleside: https://www.who.int/emergencies/diseases/novel-coronavirus-2019

Risikovurderingsdokument fra FHI: https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/notater/2020/notat-om-risiko-og-respons-2020-02-25.pdf

Råd fra FHI: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/rad-og-informajon-til-befolkningen-om-nytt-koronavirus-coronavirus-2019-nco/

Spre kunnskapen

16 thoughts on “Corona i Norge

  1. Om det så lite farlig for de fleste, og med smittefaren på helt ok nivå, hvorfor ser vi lockdown over hele verden og bedrifter stenger mm. Tror det er ikke så enkelt som vi håper å tro det er.

    1. Hei Petter! Dette er et veldig godt spørsmål, og forstår godt at det kan virke selvmotsigende å samtidig kommunisere at risikoen er lav OG sette til verks til dels ganske inngripende tiltak. Kort oppsummert handler det om:

      1. De ukjente faktorene: det er et helt nytt virus og tidlige rapporter er estimater. Det må derfor legges opp til smittevern på en måte som også tar høyde for at det kan være mer alvorlig (de første rapportene fra enkelte provinser i Kina tydet jo på det, så har tallene gått nedover).

      2. Selv om viruset er lite farlig for de fleste, er det fremdeles veldig alvorlig for de som blir alvorlig syke. Det samme gjelder jo influensa, hvor man investerer mye i vaksinasjon årlig for å nettopp beskytte de som er i risikogrupper. Smittevern som det som iverksettes nå er eneste tiltaket vi har i mangel på for eksempel en vaksine, og er derfor omfattende tross at viruset ikke er så farlig (heldigvis!).

      3. I og med at det er et nytt virus, er det ingen i befolkningen som er immune. Spredningen kan derfor skje en del raskere enn med sykdommer hvor det allerede fins immunitet, og gjøre mange syke -samtidig-. En del av tiltakene handler derfor om å bremse potensiell spredning i befolkningen så ikke man får maksimal belastning med mange syke på en gang. Med tallene som foreligger nå, vil svært mange bli smittet i Norge dersom spredningen går over fra sporbare tilfeller med klar smittekjede som kan isoleres, til usporbar smitte i hele befolkningen. Å forhindre eller i alle fall forsinke overgangen fra det ene til det andre gir verdifull tid, og sannsynligvis også redde liv ved at helsevesenet har bedre kapasitet.

      Det kan såklart, og vil trolig, skje at tallene ser annerledes ut om en uke og en måned når vi har mer data tilgjengelig. Forhåpentligvis får vi i forlengelsen av dette svaret på spørsmålet ditt også skrevet et mer omfattende innlegg i løpet av få dager hvor vi tar opp hva som er målene med ulike smittevernstiltak som gjøres nå, hvorfor de er så omfattende, og hvilken gevist de har!

      Mvh
      Ane Marie Anderson.

      1. Det kan også finnes en sammenheng med at WHO og VerdensBanken har utstedet obligasjoner for ca 580 MUSD som har forfall i juni 2020. Disse har hatt 7-11% årlig rente og vilkorene for at WHO skal kunne ta ut penger i disse obligasjoner til krise hjelp ved epedimier/pandemier har frem til nå ikke blitt oppfylt. Dvs at investorene må få insatt beløp tilbake betalt! Men det har ikke WHO eller VB penger til siden de har brukt ca halvparten av obligasjonene til å betale ut rentene til de samme investorene.
        Så da står vi alltså ved det skille at de må nå»ha en situasjon som oppfyller kriteriene for uttak slik at obligasjonen kan tømmes for penger og tilbakebetaling til investorene utgår.
        Man skulle jo gjerne håpe på at slik som dette skulle det IKKE kunne være, men siden disse obligasjoner eksisterer så kan det dessverre være slik 🙁
        https://www.fool.com/investing/2020/03/11/pandemic-bonds-what-the-whos-declaration-means-for.aspx

  2. Hei
    Er det sånn at i det øyeblikket en person er smitta, så er vedkommende smittebærer? Eller tar sånt tid?

    1. Hei Ragnhild,
      Når man blir smittet, har man viruset i kroppen. Verdens Helseorganisasjon anslår at det så tar rundt 5 dager før man så blir syk, men at tiden kan variere så mye som fra 1-14 dager. Når man begynner å være smittsom er så langt ikke helt sikkert, men det er trolig veldig liten risiko for å smittes av noen uten symptomer, som for eksempel hoste. Det er jo fordi smitten primært sprer seg når noen hoster eller nyser, og viruset kommer ut med dråper fra luftveiene. Det er derimot nå ganske klart at veldig mange kun får milde symptomer, for eksempel bare litt hoste eller rennende nese, uten å føle seg særlig syke! Da kan det være vanskelig å vurdere om man faktisk er syk og smittsom. Derfor: god hostehygiene og håndhygiene beskytter alle, uansett.

      Forøvrig er det enda veldig, veldig lav risiko for å smittes i Norge, i og med at tilfellene vi har bekreftet her er isolert, og smittekjeden har vært sporbar slik at de få som er smittet kan isoleres. Det er først i en situasjon hvor smitten sprer seg uten at det er mulig å finne og isolere de som er syke, at risikoen for å smittes tilfeldig øker. Der er vi ikke enda, men siutasjonen følges og oppdateres jevnlig via folkehelseinstituttet sine nettsider. Regner med informasjonen vil spre seg temelig raskt, mye raskere enn viruset, dersom risikoen skulle øke!

      Mvh Ane Marie Anderson.

  3. Hei!
    Hvis man tror man har vanlig influensa, og tester positivt kun på dette; Vil det da utelukke at man er Corona smittet?

    1. Hei Nilla,

      Nei, en influensatest er kun spesifikk for influensavirus, og vil dermed ikke si noe om du er smittet av Coronavirus. Dette er uavhengig av om influensatesten er positiv eller negativ. Men, med mindre du har oppholdt deg i et av risikoområdene definert av FHI (Italia, Iran, etc), eller vært i kontkt med noen som har vært der, så er sannsynligheten for å ha blitt utsatt for coronavirus fortsatt lav i Norge.

      https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/omrader-med-vedvarende-spredning-av-koronaviruset-coronaviruset/

      Vennlig hilsen

      Even Fossum

  4. Heia! Har fått en tørrhoste,
    men ingen andre symptomer og har vært i kontakt med familie medlem som reiser mye til USA ? Bør jeg være bekymret? PS har hatt hosten enstund

  5. Når du har vært i corona karantene i 14 dager. Er du frisk da og ikke smittebærer? Og er du immun da?

  6. Great article! We will be linking to this particularly great post on our website.
    Keep up the great writing.

Legg igjen en kommentar til Ane Marie Anderson Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *