Det finnes mange ulike typer influensavirus. Noen virus sirkulerer i menneske og kalles sesonginfluensa. Andre har sitt opphav i ulike dyr, slik som svineinfluensa og fugleinfluensa. I visse tilfeller kan influensavirus fra dyr smitte over til mennesker. Det var nettop det som skjedde i 2009 da svineinfluensaen brøt ut i verden.

Det er derfor svært viktig å ha god oversikt over hvilke influensavirus som sirkulerer i verden. Nasjonale institusjoner, slik som Folkehelseinstituttet her i Norge, overvåker tilfeller av influensa og rapporterer det inn til Verdens Helseorganisasjon, WHO. Dette systemet gir en oversikt over hvordan influensa utvikler seg i verden og tillater oss å planlegge og forberede oss på større sykdomsutbrudd.

Overvåkning har vist at siden 2003, har det vært sjeldne, men regelmessige smittetilfeller av fugleinfluensa i mennensker i noen områder sør-øst Asia. Slike smittetilfeller tyder på at fugleinfluensa fortsatt utgjør en potensiell trussel mot folkehelsen, selv om vi til nå har vært spart for større utbrudd.

Hvordan kan mennesker smittes med fugleinfluensa?

Influensavirus i fugl er ikke tilpasset menneske, og det er en ganske høy barriere for virus å kunne smitte over til mennesker. Likevel smittes mennesker av fugleinfluensa på en ganske naturlig måte, nemlig ved at mennesker er i nærkontakt med fugler som er smittet. Dette skjer typisk på gårder der bonden er i tett kontakt med fjærkre, eller på åpne marked som holder levende fugl. Smitten skjer altså ved at mennesker kommer i svært direkte kontakt med smittet fugl. Heldigvis har fugleinfluensa til nå ikke smittet mellom mennesker, hvilket har begrenset videre spredning.

Hvordan brukes denne informasjonen?

Informasjon om nye smittetilfeller av fugleinfluensa kommer nesten alltid fra pasienter som innlegges på sykehus med influensasymptomer, som viser seg gjennom en laboratorietest å være fugleinfluensa. Med denne informasjonen lager WHO fortløpende risikovurderinger om fugleinfluensa. Denne risikovurderingen sier noe om hvor farlig disse virusene er, hvor mange som smittes og om det er noen tegn på at viruset utvikler seg mot å kunne smitte mellom mennesker. I tillegg brukes informasjonen til å vurdere hva slags vaksiner vi bør ha klare dersom nye utbrudd er i ferd med å skje.

Pandemrix – opprinnelig en fulgeinfluensavaksine

I årene frem mot svineinfluensapandemien i 2009 var det gjentatte tilfeller av smitte av fugleinfluensa av typen H5, inkluderet flere dødsfall. WHO og forskningsmiljøet fryktet derfor at H5 ville forårsake det neste store utbruddet. Legemiddelfirmaet GalaxoSmithKline utviklet en vaksine mot H5, og fikk markedsføringstillatelse på denne vaksinen i 2008. Vaksinen fikk navnet Pandemrix. Når det så viste seg at det var svineinfluensa (H1) som forårsaket pandemien i 2009, ble fugleinfluensakomponenten i vaksinen erstattet med svineinfluensa.

Er fugleinfluensa farlig?

Det enkle svaret er ja, men det er lite sannsynlig å bli smittet. For de som blir smittet med fugleinfluensa så ligger dødeligheten på over 50%! Til sammenligning så er dødligheten ved vanlig sesonginfluensa på rundt 0.1%. Det er hovedsakelig fugleinfluensavirus av typen H5 og H7 som kan smitte mennesker. Heldigvis er det fremdeles svært få som smittes, og det er kun registrert 861 tilfeller med H5 og 1567 med H7 siden 2003. For folk flest vil derefor ikke fugleinfluensa utgjøre en betydelig risko før viruset også smitter videre fra menneske til menneske.

Hva er status i dag?

Status i dag kan finnes i den siste risikovurderingen fra WHO. Det forventes fortsatt sporadiske smittetilfeller, der det alltid er en risiko (om enn liten) for at smitten kan begynne å spre seg mellom mennesker. Det rapporteres også stadig om enkelttilfeller av nye fugleinfluensavirus som smitter mennesker. Nylig ble det rapportert om et helt nytt virus av typen H5 som smittet i Kina. Videre har det blitt oppdaget enda et nytt fugleinfluensavirus av typen H9 som sirkulerer i fjærfe i Kina, og som muligens kan smitte mennesker.

WHO sin siste risikovurdering angående fugleinfluensa konkluderer med at fortsatt overvåkning av utviklingen er viktig, men at det ikke er nødvendig å ta noen spesielle forhåndsregler slik situasjonen er i dag.

Skrevet av Tor Kristian Andersen

Illustrasjonsfoto av Christin Hume, Unsplash.