Hvorfor trenger alle å vaksinere seg? Er det ikke mitt problem om jeg blir syk innimellom?

I Norge er det frivillig å vaksinere seg.

I Norge er det helt frivillig å vaksinere seg. Det er opp til hver enkelt å velge å ta en vaksine, eller velge å vaksinere sine egne barn. Det er fordi vi har et tillitsbasert samfunn, og et tillitsbasert vaksinasjonsprogram. Vi legger til grunn at med gratis og enkel tilgang til vaksiner, god og riktig informasjon, og et solid helsesystem som følger deg opp når du trenger det, vil de fleste velge å ta vaksinene som anbefales. Vi har god vaksinedekning i Norge, så det tillitsbaserte systemet fungerer egentlig ganske godt for oss. Hvis du vil lese noen av argumentene leger og eksperter i helseforvaltningen bruker for at frivillig vaksinasjon er best for oss i Norge, kan du lese mer her og her.

Ikke alle kan ta vaksiner.

Men noen av oss kan ikke ta vaksiner. Det kan for eksempel være spedbarn som ikke er gamle nok til å få vaksiner enda, eller folk med sjeldne og alvorlige vaksineallergier. Pasienter som får behandling med immundempende medisiner, for eksempel fordi de har fått transplantert inn et organ, kan ikke ta alle typer vaksiner og kan også ha dårligere effekt av vaksinene de faktisk kan ta. Det samme gjelder folk med medfødt immunsvikt, eller som behandles for enkelte typer kreft. Eldre er også en stor gruppe som også ofte har dårligere effekt av vaksiner enn yngre. Ironisk nok er det nettopp disse gruppene mennesker som også har størst behov for beskyttelsen som vaksiner gir – nettopp fordi immunsystemet deres ikke er like godt rustet til å bekjempe sykdom som hos friske.

«Flokkimmunitet» beskytter de som ikke kan ta vaksiner.

Heldigvis kan vi andre hjelpe til. Det kalles «flokkimmunitet» eller «flokkbeskyttelse». Enkelt sagt betyr flokkimmunitet at jo flere som vaksinerer seg, jo færre kan faktisk få sykdommen vi vaksinerer mot. Når færre kan få sykdommen, blir det vanskeligere og vanskeligere for sykdommen (altså en bakterie eller et virus) å spre seg mellom de som ikke er vaksinerte eller immune. Vi som er vaksinerte sperrer rett og slett for spredning av sykdommen mellom de som ikke er vaksinert. På denne måten kan de vaksinerte, eller flokken, beskytte de som ikke kan vaksineres. Jo fler som vaksinerer seg, jo bedre er vi som samfunn til å holde en sykdom unna de som ikke kan vaksinere seg.

Her er en enkel tegning for å illustrere flokkimmuntet. Kryssene representerer alle som er vaksinert, mens hjertene representerer folk som ikke har tatt en vaksine mot et virus. Viruset kan ikke spre seg frem til de uvaksinerte, fordi vi som er vaksinert blokkerer veien frem til dem.

Flokkimmuniteten virker bare når mange nok vaksinerer seg.

Flokkimmunitet er kanskje den viktigste årsaken til at man kan leve et helt liv i Norge uten å få veldig smittsomme sykdommer vi vaksinerer mot, selv om man ikke er vaksinert selv. Men, dersom prosentandelen av folk som tar en vaksine blir for lav, svikter flokkimmuniteten og sykdommen kan spre seg til alle som ikke er vaksinert. Når man ikke vaksinerer seg, bidrar man derfor til å øke risikoen for at spedbarn, gravide, eldre og immunsvekkede kan få en sykdom de ellers ikke ville fått – sykdommer de kan dø eller få alvorlige senvirkninger av. Det å vaksinere seg handler derfor ikke bare om å redusere risiko for deg selv, men for alle rundt deg. Det er solidarisk å vaksinere seg!

Et eksempel: røde hunder.

Det fins sykdommer vi vaksinerer mot som er mer og mindre farligere enn andre. Det er gode grunner til at vi også vaksinerer mot sykdommer som er «mindre farlige». Et godt eksempel på dette, er røde hunder (rubella), som er en del av MMR-vaksinen som gis i barnevaksinasjonsprogrammet. Røde hunder er vanligvis en mild virusinfeksjon hos barn, og gir kun i sjeldne tilfeller alvorlige komplikasjoner.

Å forhindre alvorlig sykdom hos noen kan være grunn nok i seg selv til å vaksinere, men det er en annen viktig årsak til å vaksinere alle mot røde hunder: hvis man er gravid og blir smittet i begynnelsen av svangerskapet, er det veldig høy risiko (opptil 90%) for enten spontanabort eller alvorlige skader på barnets syn, hørsel, hjerte, og hjerne. Selv om det kun er kvinner som blir gravide, vaksinerer man også gutter mot røde hunder. Det er nettopp for å skape flokkimmunitet, slik at de som er gravide ikke blir smittet uansett om man er vaksinert eller ikke.

Hvor mange må vaksinere seg for at alle skal være beskyttet?

Hvor stor andel av befolkningen som må være fullt vaksinert for at «flokkimmunitet» eller «flokkbeskyttelse» skal hindre spredning av sykdommen varierer fra sykdom til sykdom. Alle sykdommer har en gitt terskel for når det blir umulig å spre seg effektivt i en gruppe. Terskelen varierer med hvor smittsom sykdommen er, og beregnes som en prosentandel av befolkningen som må være immune (oftest fordi de er fullt vaksinert) for at sykdommen ikke skal spre seg. Det er disse tallene man bruker når man viser til når man snakker om «god» eller «dårlig» vaksinedekning i et samfunn.

SykdomNød­ven­dig immunitet/effektiv vaksinasjon
i befolk­ningen
Mes­linger 92-95 %
Kik­hoste 92-95 %
Kusma 90-92 %
Røde hunder 85-87 %
Difteri 80-85 %
Polio 80-85 %

Kilde: Folkehelseinstituttets vaksinasjonsveileder for helsepersonell.

Ved vaksinedekning opp mot 100% kan man utrydde sykdommer helt fordi de ikke kan spre seg. Det har kun skjedd en gang i historien, med Kopper (Smallpox på engelsk). Kopper-vaksinen ble derfor tatt ut av vaksinasjonsprogrammet i Norge i 1976. Andre sykdommer, for eksempel røde hunder, eksisterer kun i mennesker. Derfor kan vi potensielt utrydde denne sykdommen helt dersom alle vaksinerer seg.

Og til slutt? For en immunolog er vaksiner som et kinderegg.

Det er mye som kan skrives om flokkimmunitet. For oss som immunologer er vaksiner og flokkbeskyttelsen de gir som ett kinderegg med mange gleder i en pakke:

  • For det første så slipper man å være syk.
  • For det andre kan vi hindre å spre smitten videre til andre som av ulike grunner ikke kan ta vaksine selv.
  • For det tredje ligger det masse spennende informasjon i observasjoner av flokkbeskyttelse og terskelnivåer for å hindre spredning av sykdom. Det kan fortelle oss forskere mye om hvordan en sykdom spres og hvilke deler av immunsystemet som er viktig for beskyttelse mot sykdommen. All den spennende informasjonen kan gi oss innblikk i hvordan vi kan utvikle vaksiner mot de mange utfordringene som ligger foran oss, som blant annet malaria, HIV og pandemisk influensa.

Derfor vil vi sende noen ekstra tanker til flokkbeskyttelsen i dag, og takke alle som er med å opprettholder en høy vaksinasjonsdekning.

Ha en god søndag!

Skrevet av Ane Marie Anderson og Ranveig Braathen

Et par linker:
Vaksinedekningen på landsbasis
Vaksiner når man har ulike sykdommer
Informasjon om røde hunder
Illustrasjonsfoto av Bruno Glätsch fra Pixabay

Bonus:
Hvis du har lest helt hit, er du kanskje interessert i mer. Dette er en visuell fremstilling av hvordan en tenkt sykdom sprer seg i en gruppe mennesker avhengig av hvor mange som er immune – for eksempel på grunn av vaksinasjon: http://op12no2.me/toys/herd/ [dessverre kun på engelsk]. Visualiseringen er skjematisk, så den vil aldri kunne gi et helt realistisk bilde av hva som faktisk vil skje i en befolkning som har forskjellige sosiale nettverk, reiser på ulike måter, har ulik vaksinasjonsdekning ulike steder i landet, osv. Men jeg syns likevel den illustrerer fint og visuelt hva som skjer ved høy og lav grad av vaksinasjon for en svært smittsom sykdom – slik som meslinger.

Spre kunnskapen

2 thoughts on “Flokkimmunitet – et felles ansvar.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *